Skyhøye topplederlønninger er et større problem i andre land, men også i Norge er dette et økende fenomen. Illustrasjonsbilde. (foto: Flickr CC, SCA Svenska Cellulosa Aktiebolaget)

Topplederlønninger i Norge Publisert:

Tankesmien Agenda publiserte fredag 20. mars 2015 et policynotat om topplederlønninger i Norge. 

 

Ved å klikke på denne linken åpnes hele policynotatet (en .pdf fil på 391kb)

 

Introduksjon

Når de største bedriftene i Norge hvert år slipper sine årsrapporter er det i hovedsak én ting som interesserer mediene: topplederlønningene. Tankesmien Agenda har gått gjennom ulikt tallmateriale for å se på utviklingen norske topplederes lønninger har hatt sammenlignet med vanlige lønnstakeres. Utviklingen viser at norske toppledere over tid har drastisk økt sin andel av verdiskapningen sammenlignet med den gjennomsnittlige arbeidstakere. De best betalte lederne i Norge tjener 10-20 ganger så mye som en gjennomsnittlig industriarbeider.

Vi har i dette notatet gjennomgått forskning som tydelig viser at skyhøy lederkompensasjon ikke er i aksjonærenes interesse. Et for høyt lønnsgap mellom sjefene og deres ansatte kan skade noe av det som gjør det norske arbeidslivet produktivt og velfungerende. Det er ikke bra for verdiskapningen. Over tid kan lønnsfesten blant toppledere dessuten føre til et samfunn med større ulikhet. Høy kompensasjon av ledere synes ikke være i noen annens interesse enn lederne selv.

Derfor foreslår vi å sette en begrensning på hvor stor nivåforskjell det skal være mellom den øverste lederen i en bedrift og gjennomsnittslønnen eller minstelønnen i samme bedrift der staten er eier. Et første skritt på veien er å pålegge disse selskapene å rapportere dette forholdet i sine årsrapporter. Det samme bør man også vurdere i offentlig sektor. Få av bedriftene i undersøkelsen rapporterer data for gjennomsnittslønn- og minstelønn i sine årsrapporter. Når det gjøres, er det ofte med ulike registreringsmetoder slik at sammenligning gjøres vanskelig.