Foto: FlickrCC

Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering Publisert: ,

Digitalisering og automatisering, sammen med god organisering, gir store muligheter for å løse offentlige oppgaver mer effektivt. Men virker de metodene dagens regjering har valgt?

Les hele notatet ved å klikke på denne lenken (åpner en .pdf fil 256 kb)

Sammendrag av notatet

Når vi i framtida får flere eldre for hver arbeidstaker og fallende oljeinntekter, må vi løse større offentlige oppgaver på best mulig måte med minst mulig ressurser. Digitalisering og automatisering, sammen med god organisering, gir store muligheter for å løse offentlige oppgaver mer effektivt. Men virker de metodene dagens regjering har valgt?

Alle vil ha en effektiv offentlig sektor. Intervjuene i dette prosjektet gjenspeiler en bred erkjennelse både i ledelse og blant tillitsvalgte om at oppgaver må løses smartere og at fellesskapets ressurser på mange områder må brukes mer effektivt enn i dag. Digitale løsninger kan gi stort effektiviseringspotensial når teknologien brukes riktig.  Alle vi har intervjuet har også blitt bedt om å komme med sine innspill til smartere løsninger, og trekker frem teknologi og tillit som potensielle kilder til store kostnadsbesparelser.

I fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015 introduserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Alle offentlige virksomheter får redusert sine tildelinger med 0,5 prosent hvert år. Reformen har dermed fått navnet ostehøvelkutt, fordi man tar litt og litt hvert år. Bakgrunnen for tiltaket er internasjonale erfaringer og anbefalinger. Målet er at flate og forutsigbare kutt skal sørge for at virksomhetene driver kontinuerlig effektiviseringsarbeid. Hvordan man løser oppgaven delegeres til virksomhetene som faktisk skal gjennomføre effektiviseringen.

Men det er ikke alltid mulig for offentlige tjenester, særlig for arbeidsintensive omsorgstjenester og brukernære tjenester, å gjøre oppgavene sine raskere eller med mindre menneskelige ressurser enn før. Tvert imot vil vi på flere områder, som eldreomsorg, opplæring, kriminalomsorg og arbeidstrening, se en økende etterspørsel etter ansatte i årene som kommer. I tillegg kommer økt kompleksitet og folks stadig høyere forventninger og behov.

Mange av tjenestene vi snakker om her, er dessuten nødvendige investeringer for å redusere kostnader og øke inntekter i framtida. Innstramminger i noen oppgaver og virksomheter er mulig og nødvendig og smart, mens samme innstramminger andre steder gjør det vanskelig å løse oppgavene virksomhetene er satt til. De store variasjonene taler for en mer differensiert tilnærming til effektivisering enn dagens ordning. Gjennom budsjettforhandlingene har også prosentsatsene blitt økt: 0,6, 0,7 og 0,8 prosent i 2015, 2016 og 2017, slik at de faktiske beløpene er mindre forutsigbare enn opprinnelig tenkt.

Gjennom intervjuer, medieanalyse og litteratur har vi i dette prosjektet undersøkt hvordan reformen er tenkt, hvordan den implementeres og hvilke konsekvenser den har i ulike statlige virksomheter. Vi finner stor vilje til å modernisere og effektivisere, blant annet gjennom å ta i bruk digitale løsninger og sentralisere oppgaver som lønn, eiendomsforvaltning og IT. Offentlige tjenester er arbeidsintensive, og innsparinger er i hovedsak mulig gjennom reduserte lønnskostnader. Det kan bety systematisk nedbemanning over tid, eller mer kortsiktige løsninger som at ledige stillinger ikke lyses ut og vikarer ikke hentes inn. I brukernære tjenester er slik nedbemanning ofte problematisk. I flere av disse tjenestene ser vi også at arbeidsoppgavene øker, blant annet som følge av demografi. Vi peker i rapporten på tre hovedinnvendinger mot avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Vi presenterer også tre alternative forslag til god effektivisering av offentlig sektor: