Verdien av norsk mat – 2017 Publisert: ,

Dette notatet handler om verdien av norsk mat, og er en oppdatering av et arbeid som ble gjort i 2015. Verdien av norsk mat kan delvis måles i kroner og kalorier – men vi ønsket å utforske om hvorvidt norsk mat leverer verdier som går utover dette.

Les hele notatet ved å trykke på denne linken (åpner en pdf fil)

Sammendrag av notatet

Dette notatet handler om verdien av norsk mat, og er en oppdatering av et arbeid som ble gjort i 2015. Verdien av norsk mat kan delvis måles i kroner og kalorier – men vi ønsket å utforske om hvorvidt norsk mat leverer verdier som går utover dette. Vi ønsket også å undersøke hvilket forhold befolkningen har til norsk mat og matproduksjon.

Vår hypotese var at fem faktorer er særlig viktige for folk når de skal handle mat til seg og sin familie: at maten er trygg i betydningen uten farlige smittestoffer eller sprøytemidler, at dyrevelferden er god, at bønder og ansatte har akseptable arbeidsforhold, at prisen er riktig og at maten er mest mulig klimavennlig. En spørreundersøkelse bekreftet at alle de fem faktorene oppleves som viktige for folk. Når de tvinges til å velge, er det trygg mat som er det aller viktigste for befolkingen. Pris kommer som nummer to på lista.

Landbruket leverer goder utover ren matproduksjon, som kulturlandskap, levende bygder, matsikkerhet, ivaretakelse av tradisjoner og muligheten til å spise mat som har reist kort og som man vet mye om opphavet til. Norske råvarer danner grunnlaget for næringsmiddelindustrien i distriktene. Landbruket bidrar dermed til både sysselsetting og bosetting i distriktene.

Matproduksjon har også noen negative ringvirkninger: I global sammenheng representerer landbruket en betydelig klimapåvirkning, blant annet i form av rydding av skog. I Norge står landbruket for ni prosent av klimautslippene.

Norge har et klima, en geografi og et kostnadsnivå som gjør at det meste av maten vår kan produseres billigere i andre land. Med en ren markedsliberalistisk tilnærming ville det meste av norsk landbruk blitt lagt ned og maten importert fra land der den produseres billigere. Når Stortinget samlet går inn for å øke norsk matproduksjon, og et overveldende flertall i befolkningen vil ha matproduksjon i Norge, handler det nettopp om de verdiene som går utover kalorier produsert og penger tjent.

Mens antall gårdsbruk i drift har falt raskt, har arealet lenge vært stabilt. Jordbruket har i hele etterkrigstiden levert like mye mat fra færre, men større gårdsbruk. Dette var sant fram til 2007, da trenden ble brutt. Etter 2007 blir mindre av jorda fra gårdsbruk som avvikler, tatt i bruk av tilliggende gårder. Samtidig blir gårdsbrukene som avvikler driften, stadig større og trekker dermed med seg større areal ut av drift. For å nå Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten, må denne trenden snus.

Begge de blå-blå regjeringspartiene har ønsket en mer «kostnadseffektiv» matproduksjon. Regjeringen har søkt å gjøre store endringer i jordbrukspolitikken, men har ikke fått flertall i Stortinget, noe som blant annet har kommet til uttrykk ved at Stortinget har blandet seg inn i resultatet av jordbruksforhandlingene ved to anledninger. Våren 2017 behandlet Stortinget regjeringen sin stortingsmelding om framtidsrettet jordbruk, hvor regjeringens mål om effektiv matproduksjon ble satt til side til fordel for en mer sammensatt målstruktur, som økt selvforsyning, landbruk i hele landet og en variert bruksstruktur. Regjeringen foreslo videre å avvikle markedsordningene på flere jordbruksprodukter, avvikling av avløsertilskudd for ferie og fritid, mulighet for tidlig pensjon mm., men ble tilbakevist av flertallet i Stortinget. Regjeringen fikk støtte til å redusere antall melkekvoteregioner og fjerning av mål for økologisk produksjon.

Tankesmien Agenda og AgriAnalyse har samarbeidet om «Verdien av norsk mat». I 2015 gjennomførte vi en spørreundersøkelse om holdninger til mat og landbruk, intervjuet 20 fagpersoner og trukket på et bredt utvalg av skriftlige kilder under utarbeidelse Verdien av norsk mat. Denne gangen har vi gjentatt spørreundersøkelsen, som overordnet sett bekreftet resultatene fra 2015, oppdatert kildene fra 2015, samt lagt til noen nye kilder. Prosjektet er finansiert av Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Fagforbundet og Landsorganisasjonen. Bakgrunnen for den brede finansieringen er at det norske jordbruket består av en komplett verdikjede fra jord til bord, og aktører fra hele verdikjeden mener at den jordbrukspolitiske debatten bør stå høyt på den politiske dagsorden.

Vi takker alle som har bidratt med innspill, kritikk og kunnskap underveis.

Sigrun Aasland og Eivinn Fjellhammer