Bedre læring i en praktisk og variert skole

Sammendrag

De siste årene har spørsmålet om mer praktisk og variert læring i skolen vært
tydeligere på dagsorden enn tidligere. Dette notatet oppsummerer noen viktige utviklingstrekk i skolen, og samfunnet, som understreker behovet for at skolen må ivareta praktisk og variert læring:

• Motivasjon, lærelyst og skoleresultater: Færre elever enn før sier de liker
skolearbeidet godt, færre gleder seg til å gå på skolen, færre svarer at de er
interessert i å lære og flere gruer seg til skolen. Store ressurser har blitt satt
inn for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter de siste tiårene, men
Norges resultater på internasjonale ferdighetsmålinger i skolen speiler i liten
grad dette. Undersøkelser det siste tiåret har vist fallende leseferdigheter og
fallende leseglede blant norske elever.

• Kompetansen som trengs i fremtiden: Flere utredninger av fremtidens kompetansebehov legger vekt på at skolen må bidra til et bredt sett av kompetanser for at elevene skal lykkes i hverdagsliv og arbeidsliv. Skolen trenger et bredt læringssyn for å svare på kompetansebehovene. I arbeidslivet går oppgavene i retning av å være mindre rutinebaserte. Den aller største etterspørselen etter arbeidskraft vil være yrkesfaglig - det vil mangle rundt 90.000 med fagbrev innen blant annet helse, industri og bygg og anlegg i 2035.

• En stillesittende barne- og ungdomstid: Den norske barndommen er i endring. Uteleken er kraftig redusert, mens stillesitting og bruk av skjerm går opp. Samtidig viser flere vitenskapelige studier at mer aktivitet henger sammen
med bedre læring.

I skolen har det praktiske fått mindre rom. Mens timetallet i fag som norsk og
matematikk i grunnskolen er økt tilsvarende et skoleår siden 80-tallet, er mindre tid satt av til praktiske fag. Mange av lærerne som underviser i disse fagene har ikke fagkompetanse i dem. Når alle fag sees under ett, er hovedbildet at noen undervisningsmetoder dominerer i norske klasserom. Som noen politiske spor for å bidra til en mer praktisk og variert skole, peker notatet på tid, kompetanse, kvalitetsvurderingssystemet, lokaler/utstyr og styrking av skolebibliotekene.

Innledning

Da læreplanen for folkeskolen ble lagt fram av Nygaardsvold-regjeringen i 1939, ble det slått fast at «arbeidsskolen» skulle være det grunnleggende prinsipp.1 Tanken med «arbeidsskolen» var at skolen skulle være praktisk og variert: Håndens og åndens arbeid var ikke bare jevnbyrdige – de var heller gjensidige forutsetninger for hverandre. Skolen skulle ha et bredt læringssyn. Elevene lærer ved å handle, lage og å gjøre, ikke bare ved å motta informasjon. Skal du forstå matematikk, kan du ikke bare lese om en meter, du må se meteren med øynene og føle den med hendene.

Dette notatet tar for seg noen viktige argumenter for en mer praktisk og variert læring i skolen. Praktisk læring forstås i dette notatet både som å lære seg
praktiske og yrkesrettede ferdigheter, altså det man lærer gjennom for eksempel å bruke verktøy i kunst og håndverk eller matlaging i mat og helse-faget, og praktiske arbeidsmåter, som å bruke drama for å lære om tekster i norskfaget og motivere til lesing. Eller å bruke skogen eller byggeplassen for å lære praktisk matematikk. Notatet trekker blant annet veksler på boken Hode og hender: Læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole (Tonje Brenna (red.) 2023), hvor blant annet notatets uthevede sitater er hentet fra. Notatet begrenser seg til grunnskolen.

De siste årene har spørsmålet om en mer praktisk og variert skole vært tydeligere på dagsorden enn tidligere. Fra sentrum-venstre-partiene har det vært en tydelig kritikk over flere år om akademisering av skolen, og at dette har gått utover motivasjon, mestring og god læring i fagene.

I programmene for stortingsperioden 2021-2025 har både Arbeiderpartiet, KrF,
MDG, Rødt, Senterpartiet, SV og Venstre vedtatt ulike formuleringer om at skolen må bli mer praktisk og variert. Høyre og Fremskrittspartiet skiller seg fra de andre partiene ved å ikke omtale problemstillingen i sine programmer.2
Dette fremstår med andre ord som et spørsmål som skiller høyresiden fra resten av partiene.

Høyre har justert retorikken på området, og en praktisk og variert skole er mer
omtalt i partiets dokument om reform av ungdomsskolen som ble lagt fram
i starten av 2023.
3

Høyre skiller likevel lag med sentrum-venstre på dette området: Partiet foreslår egne ungdomsskoler med yrkesfag, heller enn å integrere det samme yrkesfaglige innholdet i en felles ungdomsskole for alle, og dessuten en bachelor-oppgave på slutten av ungdomstrinnet, som det er vanskelig å se for seg bidrar til annet enn en ytterligere akademisering av skolen.

Omtalen av en praktisk og variert skole økt tydelig over tid. Et søk i analyseverktøyet Atekst/Retriever viser at de siste to årene har vært 1243 oppslag i norske aviser, tv- og radiokanaler omtalt en praktisk og variert skole. Det er 0,6 prosent av alle oppslag om skole. Til sammenligning gjaldt det litt over 406 oppslag i hele perioden 1997-2005. Mye av den offentlige debatten om en praktisk og variert skole har kommet i forbindelse med stortingsmeldingen om ungdomstrinnet fra 2011 og stortingsmeldingen om 5.-10. trinn som er planlagt til våren 2024.

En økt vekt på en praktisk og variert skole gjelder også utenfor Norge. I Danmark har Reformkommissionen, et offentlig utvalg som har utredet hvordan politikken kan fremme sosial mobilitet, produktivitetsvekst og flere i jobb, som en av sine viktigste anbefalinger at det må bli «mere praksisfaglighed i
folkeskolen».5 Mattias Tesfaye, den danske utdanningsministeren, har gjort temaet til en av sine av sine kjernesaker. Han argumenterer både med betydningen det praktiske har for skolen i stort («Hvis Danmark kun bliver en design- og udviklingsafdeling, tørrer vores hjerner ind, for kreativitet opstår i dialog med materialer, maskiner og mennesker.») og for den enkelte. Tesfaye legger vekt på at vi er ulike mennesker, og noen av oss trenger å ha en jobb der vi kan forme treverk og betong eller styre maskiner («De riktigt mange
der ikke føler sig hjemme ved at sidde ned en hel dag, er derfor dem, der har tabt på den overakademiserede skole»).6

Hvorfor en mer praktisk og variert skole?

Denne delen av notatet trekker fram tre sentrale argumenter for en mer praktisk og variert skole: 1) Elevenes motivasjon, lærelyst og skoleresultater, 2) Sørge for kompetansen som trengs i fremtiden og 3) En stillesittende barne- og ungdomstid. Notatet trekker frem noen utviklingstrekk innenfor hver av disse områdene som peker i retning av behovet for en mer praktisk og variert skole.

Motivasjon, lærelyst og skoleresultater

Et første argument for en mer praktisk og variert skole, er at det kan løfte elevenes motivasjon, lærelyst og skoleresultater.

I Motivasjon, mestring, muligheter pekes det på at praktiske og varierte læringsformer er viktig for motivasjon, sammen med flere andre faktorer. Motivasjon er et komplekst psykologisk fenomen. Under har vi listet faktorene som forskninigen finner at er viktige for elevenes skolemotivasjon.9

Flere sider ved elevenes forhold til skole og skolearbeid har utviklet seg negativt de siste årene. Motivasjonen har vært fallende på 7. trinn siden 2016. Siden 2020 har motivasjonen også falt blant elevene på 10. trinn. Begge deler er funn fra elevundersøkelsen, der elever fra 5. klasse til vg3 får si sin mening om ulike sider ved skolen.10 De siste fem årene er det færre elever enn før som sier de liker skolearbeidet godt, færre gleder seg til å gå på skolen, og færre svarer at de er interessert i å lære.

Flere elever har over tid fått et negativt forhold til skolen. Andelen som i Ungdata-undersøkelsen oppgir at de trives på skolen, har falt både blant gutter og jenter, både på ungdomsskolen og vgs (figur 2).11 Trenden er tydeligst de siste årene, men startet før pandemien. Samtidig har andelen som oppgir at de kjeder seg på skolen økt med mer enn ti prosentpoeng det siste tiåret, både blant gutter og jenter, både på ungdomsskolen og vgs. Også andelen som ofte gruer seg til å gå på skolen har økt.

Samtidig er det flere negative trekk ved elevenes resultater. For selv om det er et positivt utviklingstrekk over tid at andelen som fullfører videregående har økt, har også andelen som fullfører grunnskolen med hull i vitnemålet økt.12 Også skolefraværet i grunnskolen er høyere i dag høyere enn det ganske stabile nivået det lå på i perioden 2014-2019.13

PISA-undersøkelsen, den mest kjente internasjonale undersøkelsen av skoleferdigheter (lesing, naturfag, matematikk), viser at én av fem norske 15-åringer har så svake leseferdigheter at det vil gi dem problemer i videre utdanning og yrkesliv.14 Det store bildet er imidlertid at de norske PISA-resultatene de siste 20 årene er stabile og omtrent på snittet blant sammenlignbare land. I den siste PISA-rapporten heter det som en at «Det sikreste vi kan si om resultatene, er at de er stabile over tid i alle fagområdene.» 15

Ser man på variasjon over litt kortere tid, er det vanskeligere å tolke resultater av slike undersøkelser med sikkerhet, men både PISA-undersøkelsen og TIMSS-undersøkelsen (matematikk og naturfag) viser nedgang på flere områder i perioden 2015-2019.16 Innen lesing er bildet et fall i leseresultater på kortere sikt i flere undersøkelser. PISA-resultatene i lesing faller fra 2016 til 2019. PIRLS, en annen internasjonal undersøkelse som måler leseferdigheter, viser også et fall i resultater fra 2016 til 2021. PIRLS-tallene viser også at norske elever har lavest leseglede av samtlige land som deltok i undersøkelsen. 13 prosent av norske tiåringer oppgir at de liker godt å lese. Gjennomsnittet internasjonalt er at 42 prosent av tiåringene liker godt å lese.17

Det er grunn til å tro at lavere trivsel og motivasjon på skolen fører til dårligere læring for elevene. En studie fra forskere ved NTNU finner klar sammenheng mellom elevenes trivsel på skolen og hvor godt de opplever at de mestrer fagene.18 En studie av TIMSS-resultatene 2015-2019 konkluderer med at en del av nedgangen i resultater i naturfag kan forklares med nedgang i motivasjon.19 En studie av TIMSS-resultatene i matematikk og naturfag viser at de elevene som har lavest TIMSS-resultater i stor grad er de samme som oppgir lavest indre motivasjon, ytre motivasjon og opplevd selvtillit i disse fagene.20

Kompetansen trengs i fremtiden

Et annet argument for en mer praktisk og variert skole er at grunnopplæringen skal fungere som en reell forberedelse til alle slags utdanninger og yrkesretninger, og til livet mer i bredt.

I 2020 fikk skolen en fornyet læreplan. Begrunnelsen for å sette i gang arbeidet med fornyelse av læreplanen var å tilpasse utdanningssystemet til kompetansebehovene framover.21 Ludvigsen-utvalget, et offentlig utvalg som utredet framtidas kompetansebehov i et 20-30-årsperspektiv, slo fast at skolen trengte fornyelse for å gi elevene en mer mangfoldig og bredere kompetanse.

Særlig trakk utvalget fram fire områder som nødvendige å vektlegge:

• Fagspesifikk kompetanse
• Kompetanse i å lære
• Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta
• Kompetanse i å utforske og skape

Utvalget peker på en rekke utviklingstrekk i samfunnet som krever et variert sett med kompetanser, og viser til begrepet 21st Century Skills.22 Både i USA, Europa og OECD har slike «fremtidskompetanser» blitt viktigere i utviklingen av skolepolitikken. Ludvigsen-utvalget skriver at mens de internasjonale PISA-undersøkelsene skulle sammenligne elevenes kunnskaper og ferdigheter i definerte fagområder i skolen, er fremtidskompetansene rettet inn bredere, knyttet til det å lykkes i livet. 23

Læreplanen ble betydelig endret som følge av Ludvigsen-utvalgets arbeid. Antallet kompetansemål ble kuttet ned for å bidra til mer dybdelæring. Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling ble innført som tverrfaglige temaer. Læreplanen fikk en ny overordnet del, som definerer de grunnleggende prinsippene og verdiene for opplæringen. Den nye læreplanen har løftet fram skaperglede, engasjement og utforskertrang som verdier som skal inngå i alle fag i skolen.

Skolen trenger et bredt læringssyn for å svare på fremtidens kompetansebehov. Den oppdaterte læreplanen som nå er i bruk i skolen har tydelig større vekt på aktive læringsformer, ikke helt ulikt hva man tidligere gjerne plasserte under betegnelsen «arbeidsskolen». En forskergruppe ved Universitetet i Oslo påpeker at det har blitt mye viktigere i den nye læreplanen at elevene skal lære gjennom å «utforske».24

Med færre kompetansemål kan det bli mer rom for dybdelæring og en mer praktisk tilnærming i fagene. I Danmark argumenterer utdanningsminister Mattias Tesfaye for en tilsvarende nedjustering av mengden kompetansemål som vi har hatt i Norge:

Læreplanene er brede som Storebælt, de er dype som et badekar. Her kunne jeg godt tenke meg at vi la mer vekt på fordypelse. Mer vekt på kjernestoffet. Slik kan vi skape plass til at lærerne kan utforske de praktiske sidene av fagene og tilrettelegge undervisning til den klassen man faktisk har, som kan være svært forskjellig alt ettersom hvor man er i landet.25

Forskning som er gjort både i Norge og internasjonalt peker på at det er sannsynlig at arbeidslivets behov for kompetanse øker i framtiden. Samtidig vil arbeidsoppgavene bli mer sammensatte og varierte innenfor både manuelle og ikke-manuelle yrker. Det vil bli færre rutineoppgaver og færre rent manuelle oppgaver.26 Det peker i retning av at praktiske ferdigheter må sees i sammenheng med, og kombineres med, andre ferdigheter i alle fag.

I Norge vil det særlig være behov for at mange velger en yrkesfaglig utdanning framover. Statistisk sentralbyrå har gjort framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft fram mot 2040. Der er hovedkonklusjonen at «Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.», og at denne ubalansen vil forsterke seg om det ikke gjøres tiltak.27 Ifølge SSBs anslag vil Norge mangle rundt 90.000 med yrkesfaglig videregående utdanning allerede i 2035.28 Dette henger sammen med at det er en relativt lav gjennomføringsgrad blant elevene i yrkesfaglig opplæring og at mange av de som fullfører velger å gå ut av videregående opplæring med studiekompetanse fremfor fagbrev eller svennebrev.

En sittestillende barne- og ungdomstid

Et tredje argument for en mer praktisk og variert skole er å bidra til at elevene får lære med «hele seg», som et supplement til rent kognitive læringsprosesser. Praktisk bruk av materialer, kropp og omgivelser i skolen kan dessuten tenkes å fungere som en motvekt til en barndom og en ungdomstid som i økende grad er dominert av stillesitting, skjerm og passivitet.

Den norske barndommen er i endring. Forskere ved forskningsinstituttet NINA har forsket på barn og natur i Norge i ti år, og ser en tydelig utvikling: Den frie leken i naturområder blir stadig mer sjelden blant barna.29

Også Transportøkonomisk institutt og Statens vegvesen har over et lengre tidsspenn undersøkt hvordan barn bruker tiden sin etter skoletid. De finner en kraftig nedgang i utelek blant barn. Nedgangen kom særlig i tidsperioden 2005-2014.

Seniorforsker Vegard Gundersen ved NINA peker på noen mulige forklaringer på utviklingen: «Vi ser at barns hverdag er blitt veldig organisert av de voksne, noe som gir liten tid til frilek. I tillegg har skjermene i denne perioden gjort sitt inntog, og barna velger heller dette selv enn å være ute».30

I boken Lek og læring i et nevroperspektiv skriver hjerneforsker Per Brodal og lege Charlotte Lunde om betydningen leken har for barns læring og hjernens utvikling.31 Gjennom leken lærer barna nysgjerrighet, å ta hensyn til andre, selvkontroll, forhandling, tilpasning, motoriske ferdigheter, å regulere følelser og ta en posisjon i det sosiale samspillet. Brodal peker på at det er særlig i fem-seksårsalderen leken spiller en viktig rolle i hjernens utvikling, fordi det er i denne perioden de såkalte lange forbindelsene i hjernen utvikles og klargjøres for mer læring. Leken er den beste måten å utvikle hjernen på denne måten, ifølge Brodal. 32

I 1997 ble skolestart senket fra 7 til 6 år. Da reformen ble evaluert i 2022, fant forskerne mer varierte arbeidsformer i klasserommene til de minste i 2021 enn i 2001, med lekpregede og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforskning. Forskerne fant også at uteskolen har etablert seg som en fast arbeidsmåte i førsteklasse. Så å si alle lærere bruker uteområder til læring minst én gang i uka i førsteklasse. Forskerne mener likevel at lek og elevaktive arbeidsformer forekommer sjeldnere enn hva som var intensjonen da reformen ble gjennomført i 1997.33

Parallelt med nedgangen i lek blant barna, øker stillesittingen. En prosjektgruppe ved Norges idrettshøyskole har målt aktivitetsnivået til flere tusen norske 9- og 15-åringer på oppdrag fra Helsedirektoratet.34 De finner at både 9- og 15-åringene satt rundt tre kvarter i ro ekstra hver dag i 2011/12 i forhold til 2005/06. Særlig var økningen i stillesitting markert blant de 15-årige jentene. De fant også en nedgang i lett fysisk aktivitet i perioden.

Ungdata-undersøkelsen viser at trening, altså hardere fysisk aktivitet, ikke har hatt en nedgang for ungdomsskole- og vgs-elever i tidsperioden 2010-2022 – det har heller vært en svak økning.35

Betydningen av fysisk aktivitet for helsen til barn og unge er veldokumentert.36 Et vel så viktig argument for en mindre stillesittende skoledag er sammenhengen mellom aktivitet og læring. En systematisk meta-studie (en vitenskapelig studie av vitenskapelige studier) fra 2019 som sammenfatter 25 studier, konkluderer med at det er sannsynlig at fysisk aktiv klasseromslæring kan bidra til å fremme både akademiske prestasjoner, konsentrasjon og trivsel, sammenlignet med mer tradisjonelle, stillesittende undervisningssituasjoner.37 Flere andre metastudier finner også en slik sannsynlig sammenheng mellom fysisk aktive undervisningsopplegg og læring, og trening og læring.38 En studie av skoler i Horten fra 2021, hvor noen elever med ekstra fysisk aktivitet på skolen ble sammenlignet med elever uten ekstra fysisk aktivitet, viste at elever med mer fysisk aktivitet i undervisningen hadde bedre resultater i nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk. 39

Mange har sett redusert lek og fysisk aktivitet i sammenheng med økt skjermbruk. I Ungdata-undersøkelsen er det en helt klar økning over tid i andelen av ungdommene som bruker skjerm mer enn tre timer hver dag (figur 4).40 Norske barn bruker mest skjerm i Europa, ifølge tall fra undersøkelsen EU Kids Online.41 Også skjermbruken i skolen er betydelig økende over tid. Rundt halvparten av elevene brukte datamaskin mer enn fire timer hver uke på 7. trinn i 2019. Det tilsvarer en tredobling av skjermbruk i undervisningssammenheng fra bare seks år tidligere.42 Skjermbruken i skolen er minst i de praktiske fagene, størst i norsk og matematikk. I tillegg til skjermbruk med læringsformål, skjer er det mye ikke-pedagogisk skjermbruk i skolen. På rundt én av fem norske skoler er det ingen begrensninger på bruk av smarttelefoner.43 Flere studier viser hvordan elevenes bruk av egne smarttelefoner går ut over skoleresultater.

En metastudie som i 2018 oppsummerte 39 andre studier, viste at det meste av forskningen på området konkluderte med en negativ sammenheng mellom mobilbruk og akademiske ferdigheter.44 En annen meta-studie fra 2021 viste at bruk av sosiale medier var særlig negativt for skoleresultatene.45 Det kan se ut til at det er særlig elever med dårlige skoleresultater fra før som får størst negativ effekt av tilgang på smarttelefon i skolen.46

Status og veien videre

I dette kapitlet ser vi på status og utviklingstrekk for praktisk og variert undervisning i skolen. Deretter gjør vi noen avsluttende drøftinger av hvor det butter for en praktisk og variert skole.

Status og utviklingstrekk for en praktisk og variert skole

La oss først se på hvor praktisk og variert skolen er i dag. Det kan blant annet vurderes utfra hvilken plass de praktiske fagene har i timeplanen, hvilken kvalitet disse fagene har og hvor praktisk og variert undervisningen er i fagene sett under ett.

Timeplanen: Elevenes timeplan har blitt både mindre praktisk og mindre variert de siste tiårene. I en vitenskapelig artikkel i Nytt norsk tidsskrift viser NTNU-forsker Elise Djupedal hvordan timetallet i grunnskolen i perioden 1987-2008 økte tilsvarende to skoleår. Halvparten av denne timetallsøkningen, eller tilsvarende ett skoleår ekstra, kom i fagene matematikk og norsk. Fagsammensetningen47 til elevene har med andre ord blitt mindre variert – en større andel av skoledagene er konsentrert til de to fagene matematikk og norsk. I 2012 ble det gjeninnført praktiske valgfag i grunnskolen. I dag er det 171 timer satt av til valgfag på ungdomstrinnet. I perioden 1997-2012 fantes ikke slike praktiske valgfag i grunnskolen. I valgfagsordningen som ble innført i 1974 var over 400 timer satt av til praktiske og yrkesrettede valgfag.48 Timetallsutviklingen 1987-2023 er fremstilt i figur 5.49 Samtidig utgjør de praktiske og yrkesrettede fagene i grunnskolen en mindre andel av skolens fag.

Kvaliteten på praktiske fag: En mye sitert forskningsrapport om praktisk-estetiske fag, skrevet av professor Anne Bamford ved University of New England, peker på flere bekymringsfulle trekk ved kvaliteten på undervisningen i disse fagene i norsk skole.50 Rapporten konkluderer med at disse fagene har blitt nedprioritert i skolen mer generelt enn bare i form av en lavere andel av skolens timer. Blant annet har lærerutdanningen knapt viet tid til praktiske fag og ferdigheter. Det finnes «pockets of expertise» i skolen, skriver Bamford, men denne kompetansen er det ofte eldre lærere som sitter på. Ifølge SSB har 48 prosent av kunst og håndverkslærere ingen studiepoeng i faget.51 I mat og helse gjelder det samme 59 prosent av lærerne.

Variert undervisning i alle fag: Der tidligere læreplaner kunne angi spesifikke arbeidsmåter, ble det i prinsippet større metodefrihet for lærerne med læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006. Et av grepene i Kunnskapsløftet var å erstatte et fast pensum med kompetansemål. Da kan skoler og lærere tenkes å stå friere til å bestemme veien fram mot målet selv. Da forskere skulle evaluere innføringen av Kunnskapsløftet, finner de likevel ikke noe tydelig tegn på at lærerne opplevde metodefriheten som større.52 Evalueringen konkluderte med at undervisningen ofte var preget av lærebøker, helklasseundervisning og tavleundervisning. Når Kirsti Klette, professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO, oppsummerer forskning på området, konkluderer hun med at det i norsk skole er «relativt stor ensidighet – og overforbruk av – av noen undervisningsmetoder, og tilsvarende underbruk av andre».53

Hva står i veien for en praktisk og variert skole?

Flere utviklingstrekk peker i retning av at skolen bør bli mer praktisk og variert. I dette notatet har vi pekt på at elevenes skolemotivasjon er fallende, at barndom og ungdomstid er mer stillesittende enn før og vi i framtiden vil trenge et bredt sett av kompetanser og flere med yrkesfaglig utdanning. Samtidig har timetallet i norsk og matematikk økt kraftig, praktiske fag har blitt nedprioritert og undervisningen i alle fag er preget av relativt stor ensidighet.

Mange diskuterer en praktisk og variert skole i offentligheten. Aslak Bonde, kommentator i Morgenbladet, har beskrevet det som en pendelbevegelse, hvor mange på både på høyre- og venstresiden i dag er bekymret for at det praktiske i skolen har blitt marginalisert.54 Likevel har det blitt gjort få større grep for gjøre skolen mer praktisk. «Det har blitt snakket mye om praktisk skole de siste årene, men det har ikke blitt fulgt opp med handling. Nå tar vi grep som gir kommunene verktøyene til å dra fokus bort fra stadig mer akademisering til en mer praktisk og variert skole», sa daværende kunnskapsminister Tonje Brenna høsten 2023 da regjeringen satte av 127 millioner kroner til praktisk utstyr i skolene og en rentekompensasjonsordning for større oppgraderinger i lokaler og utstyr med låneramme på åtte milliarder.55

I dagens læreplan er Skaperglede, engasjement og utforskertrang en sentral del av skolens overordnede oppdrag. Her ligger en tydelig beskjed til kommunene, skolene og lærerne om at praktisk læring er viktig. Hva kan politikerne gjøre for å støtte arbeidet som gjøres med dette i skolen?

Avslutningsvis lister vi i dette notatet opp fem spor å følge for mer praktisk og variert læring i skolen.

• Tid: Et av de sterkeste styringsvirkemidlene politikerne har over skolen er hvor mye tid som er satt av på timeplanen til ulike fag. Det er mulig å flytte flere timer til praktiske fag og valgfag, til praktiske aktiviteter som ser fag i sammenheng, eller til tid utenfor de tradisjonelle fagene, for eksempel utplassering på en arbeidsplass. Det er også mulig å gi skolene større rom til å bestemme selv hvordan de setter sammen sin timeplan. I 2023 vedtok Stortinget at kommunene selv kan bestemme at 10 prosent av timene i et fag kan flyttes til andre fag eller tverrfaglige aktiviteter.56 Dette er en økning fra 5 prosent. Også tiden til å forberede undervisning, lærerressurser per elevgruppe og støtten fra andre yrkesgrupper i skolen (f.eks. barne- og ungdomsarbeidere) gir muligheter og begrensninger på hvilke undervisningsopplegg lærerne har rom til å gjøre i klassen.

• Kvalitetsvurderingssystemet: Det regjeringsnedsatte Prøitz-utvalget peker i NOU 2023: 1 på at det som måles i skolen får oppmerksomhet.57 Kvalitetsvurderingssystemet i skolen, som blant annet består av internasjonale og nasjonale ferdighetsprøver, bidrar til at viktige deler av skolens oppdrag får oppmerksomhet, på bekostning av andre. Ny rapportering og nye tester har blitt lagt til i skolen med ulike formål, og uten å nødvendigvis være sett i sammenheng med hva som allerede eksisterer. Dette bidrar også til å ta lærertid og undervisningstid. En måte å bidra til mer praktisk og variert skole er å justere kvalitetsvurderingssystemet, enten i form av å redusere omfanget av tester og måling, justere hva som måles, eller begge deler. Dette bør gjøres som en del av en tillitsreform for skolen, som reduserer aktivitetsstyring og unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav.

• Kompetanse i skolen: Over tid har lærernes formelle kompetanse økt i alle fag unntatt kunst og håndverk, mat og helse og musikk.58 I takt med at eldre lærere går av med pensjon i disse fagene vil kompetansen i praktiske fag gå ned over tid uten tiltak. I tillegg til kompetanseheving i praktiske fag, kan tilbud om etter- og videreutdanning og kompetanseheving bidra til en mer praktisk tilnærming i alle fag. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling (2012-2017) er et eksempel på en tidligere satsing hvor kompetanseheving og læring for lærerne har bidratt til mer fokus på praktisk og variert undervisning i alle fag. 59

• Utstyr og lokaler: Ulik prislapp på ulike tilnærminger til læring bidrar til å flytte oppmerksomhet i skolen. Utstyr for et praktisk læringsopplegg vil ofte være dyrere enn en mer akademisert tilnærming til læring. Lærernes metodefrihet blir begrenset om det er mangel på egnede lokaler og utstyr. Da Utdanningsforbundet gjennomførte en undersøkelse blant lærere om det praktiske i skolen, var mangel på godt egnede rom og utstyr for praktisk undervisning en av flere tilbakemeldinger som gikk igjen fra lærerne.60

• Skolebibliotek: Å være god til å lese er avgjørende for å klare seg bra på skolen og senere i livet. Likevel er det mange barn og unge som ikke leser godt nok, og opplever lite leselyst. En mer praktisk og variert tilnærming i leseopplæringen kan bidra til økt motivasjon. Skolebiblioteket er i denne sammenheng en annerledes arena på skolene, som kan supplere arbeidet som gjøres i klasserommet med å skape utforskertrang og inspirasjon. Gode skolebibliotek har et variert tilfang av bøker som kan også kan gi nye innganger til læring for elevene, blant annet gjennom at elevene må være aktive i å navigere i større tekster og skape sammenheng i det de leser. Forskning tyder på at rik tilgang på litteratur vekker leseengasjement blant barn og unge.61