Foto: Rawpixel / Unsplash

Attraktive i arbeidsmarkedet hele livet Publisert:

Hva skal til for at flere jobber lengre?

LES NOTATET HER
Alle er enige i at vi må stå lengre i jobb dersom vi skal sikre velferd og velstand i framtida. Likevel viser forskning og analyser viser at arbeidsgivere nøler med å ansette arbeidstakere i 50-årene og eldre. Hva skal til for at erfarne og eldre arbeidstakere blir mer attraktive i arbeidslivet? Dersom flere mellom 62 og 70 skal ønske å jobbe, og få arbeid, kan det være behov for tiltak allerede i 50-årene for å sikre at verdifulle menneskelige ressurser ikke trer ut av arbeidsmarkedet for tidlig. I dette notatet bruker vi det upresise begrepet «eldre arbeidstakere» om aldersgruppene som ifølge norske analyser har mer utfordringer i arbeidsmarkedet enn andre, det vil si fra rundt midten av 50-årene.

Det er gjort ulike analyser tidligere av hva som motiverer til å jobbe lengre blant arbeidstakerne, og det er bred enighet om at pensjonsreformen fra 2011 har motivert flere i privat sektor til å stå lengre i arbeid, fordi de kan kombinere pensjon med lønnsinntekt. I tillegg er det viktig å forstå hvilke vurderinger som gjøres av arbeidsgivere. Det er forsket på og undersøkt en del om både arbeidstakeres og arbeidsgiveres perspektiv i Norge, blant annet ved Fafo og Senter for seniorpolitikk. I dette prosjektet har vi studert denne forskningen, og i tillegg intervjuet ti ledere i norsk næringsliv, samt gjennomført en spørreundersøkelse om folks vurderinger av de eldste arbeidstakernes attraktivitet i arbeidslivet. Våre egne undersøkelser supplerer dermed andre undersøkelser og forskning på samme tema, og våre funn samsvarer i stor grad med disse. Det meste av eksisterende forskning er basert på spørreundersøkelser, og dybdeintervjuene vi har gjennomført gir dermed utfyllende nyanser i enkeltvirksomheter og på tvers av ulike bransjer. Vi finner at:

Det er store, og til dels uventede, bransjeforskjeller i hvordan arbeidsgivere vurderer sine eldste arbeidstakere. Det er velkjent at eldre arbeidstakere kan møte utfordringer i fysiske yrker, som i hotell- og restaurantbransjen. Men utfordringene kan være like store og faktisk større i bransjer med store lønnsforskjeller og høy omstillingstakt. Våre intervjuer tyder på at i fysiske yrker kan man oftere tilpasse oppgaver slik at man har en kombinasjon av ulike aldersgrupper, eksempelvis blant serveringspersonale og renholdere. De eldre kan møte større utfordringer innenfor høyteknologiske bransjer der endringene går fort for alle, og lønnsforskjellene er større. Innen olje og gass er prisen for en eldre arbeidstaker ofte det dobbelte av en nyutdannet, uten at erfaringen nødvendigvis oppleves som betydelig mer verdifullt for arbeidsgiver enn oppdatert kompetanse. Det er viktig å understreke at forskjellene også innad i bransjer er store. Men kombinasjonen av rask omstilling og store lønnsforskjeller kan redusere attraktiviteten til de eldste arbeidstakerne. Dette er en type jobber vi kan forvente flere, ikke færre av i tiden som kommer.

Ifølge det partssammensatte utvalget som vurderte aldersgrenser og tilpasninger for seniorer i arbeidslivet viser «hovedfunn i forskningen til nå er at det over det normale yrkesløpet er ingen, eller bare en svak sammenheng mellom alder og arbeidsprestasjoner om man ser på gjennomsnittlige tall .»
Men hvis erfaring blir stadig mindre viktig relativt til oppdatert kompetanse, da blir også de eldste arbeidstakernes konkurransefortrinn redusert. Det betyr at det også blir vanskeligere å forsvare store lønnsforskjeller mellom de eldste og de yngre arbeidstakerne.

De to viktigste områdene for å sikre at eldre arbeidstakere er attraktive framover er både knyttet til kompetanse og kostnader.