Foto: SSB

Vi trenger SSB i innvandringsdebatten Publisert:

Vi må tåle en faglig debatt om beregninger, men SSB må fortsatt levere faglig grunnlag for den politiske debatten om innvandring. 

Debatten rundt reorganiseringen i Statistisk sentralbyrå (SSB) og om hvilken beregningsmodeller som gir oss mest sikker viten er interessant og viktig. Men det er to ting jeg reagerer på. Den ene er mistenkeliggjøringen av Brochmann II, den andre er usikkerheten som skapes rundt SSBs fremtidige rolle i beregningen av innvandringens virkning på norsk økonomi.

Begge deler viktige diskusjoner som vi bør ta

Reorganiseringen i SSB handler ikke om innvandring, men i debatten har det kommet kritikk mot modellen som ble brukt i beregningene til Brochmann II-utvalget. Noen mener at modellen er for enkel. Andre mener debatten egentlig handler om hvilke modeller SSB skal bruke mer generelt. Begge deler viktige diskusjoner som vi bør ta. Men det er flere problemer med dagens debatt.

For det første skapes det et inntrykk av at Brochmann II-utvalget har vært skråsikre i sine analyser. Det er ikke tilfellet. Metoden er blitt drøftet både i utvalget og i selve rapporten, der vi understreker både begrensingene og usikkerhetsmomentene som følger med i en slik analyse.

Innvandrerens «økonomiske atferd» er basert på historiske erfaringer og dagens politikk

Innvandrerens «økonomiske atferd» er basert på historiske erfaringer og dagens politikk, men det kan selvsagt skje endringer som påvirker integreringen. Alt fra skatte- og trygdepolitikken til rente- og oljepris kan påvirke. Det kan tenkes at fremtidige innvandrere fra såkalte lavinntektsland vil få bedre forutsetninger for integrering, men det kan også hende at de får enda dårligere forutsetninger. Det er med andre ord noen usikkerhetsmomenter som man må ha i bakhodet.

Forskningsleder i Fafo, Ann Britt Djuve, som også var medlem i utvalget refererte også til diskusjonene i utvalget i en kronikk i Aftenposten (17.02.17): «Jeg har brukt mye tid det siste halvåret på å krangle med Erling Holmøy i SSB om hans beregninger til Brochmann II. Men vi krangler kun om hvor stort underskuddet er, det er hevet over enhver tvil at regnestykket går i minus», skrev hun.

Vi tar jo heller ikke imot flyktninger for å tjene penger

Metodene var ikke kontroversielle, men vi hadde diskusjoner om forutsetninger for beregningene. Et godt faktagrunnlag gjør innvandringsdebatten mer kunnskapsbasert, men det er viktig å få frem at det er ikke fordi Norge tjener økonomisk at man tar imot flyktninger og åpner for etterfølgende familieinnvandring. Det er humanitære hensyn som står sentralt. Det handler med andre ord om prioriteringer mellom ulike viktige hensyn. Vi tar jo heller ikke imot flyktninger for å tjene penger.

Det er også et problem at debatten om reorganiseringen av SSB skaper usikkerhet om SSBs i det hele tatt skal regne på kostnadene og konsekvensene av innvandring til Norge

Det er også et problem at debatten om reorganiseringen av SSB skaper usikkerhet om SSBs i det hele tatt skal regne på kostnadene og konsekvensene av innvandring til Norge. I Politisk kvarter sist uke påpekte byråleder Christine Meyer at det er uenighet om hvor nyttige våre innvandringsregnskap er og viste til at man i for eksempel Sverige ikke gjorde slike beregninger. Det er bra å diskutere kvaliteten og innretningen på dagens beregninger og modeller.

Det produseres stadig ny forskning om innvandring og integrering av mange aktører, men det er fortsatt et sensitivt og splittende tema. Vi må tåle en faglig debatt om beregninger, men SSB må fortsatt levere faglig grunnlag for den politiske debatten om innvandring.

Kronikken er skrevet av Sylo Taraku og sto på trykk i Morgenbladet 10. november 2017.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Ledig stilling: Rådgiver for kommunikasjon og arrangement

    Tankesmien Agenda søker kommunikasjonsrådgiver som skal hjelpe oss med å styrke...

    Les mer...
  • Alle må regnes på, også SSB-ansatte

    Omstilling blir vanskelig når noen få kappes om å skrike høyest. Særlig hvis...

    Les mer...
  • Vi trenger en ny arveavgift

    Vi trenger politikk som gjør det lurere å jobbe hardt enn å arve.

    Les mer...
  • Robotene kommer – hva svarer offentlig sektor?

    Slik kan teknologisk endring bidra enda bedre til en sterk velferdsstat også i...

    https://tankesmienagenda.no/no...
  • Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering

    Digitalisering og automatisering, sammen med god organisering, gir store...

    https://tankesmienagenda.no/no...