Foto: Unsplash, Jez Timms

Samfunnet trenger de eldres innsats Publisert:

Politikere kappes om hvem som skal sikre eldre den beste omsorgen, men glemmer at mange av dem ønsker og bør få jobb.

På en av mine daglige togturer mellom Oslo og Drammen overhørte jeg en samtale mellom tre pensjonister. De virket fornøyde med pensjonstilværelsen sin.

Gran Canaria og fotballtur

En av de to kvinnene fortalte at hun klarte å spare nok penger til et par reiser i året til Gran Canaria. Den mannlige pensjonisten fortalte entusiastisk om sin reise til en Manchester United-kamp i England. De to andre forsto seg lite på fotballpratet hans, men unte ham opplevelsen.

Samtalen beveget seg videre til helse og til venner som har fått infarkt og gått bort. Jeg merket at jeg mistet interessen for å høre, men det var heller ikke meningen. De snakket med hverandre og for dem er sykdom og død en naturlig del av samtalen.

I motsetning til hva folk flest tror, er faktisk hele ni av ti pensjonister fornøyde med livet

Mer redd for livet enn for døden

Men er de gamle redde for døden? Nei, forskningen viser at de er mer redde for livet. At slutten av livet blir dårlig og smertefull. Derfor er det ikke rart at de setter pris på velferdsstaten som tar vare på dem og gjør det mulig å leve et godt liv som pensjonist.

I motsetning til hva folk flest tror, er faktisk hele ni av ti pensjonister fornøyde med livet. De er fysisk aktive, sosiale og glade.

Det er også en myte at de eldre er så ensomme. Det er faktisk slik at norske eldre er de minst ensomme i Europa. Man skulle tro at eldre i europeiske samfunn med tradisjoner for tettere familierelasjoner enn Norge ville være mindre ensomme, men nei.

Forskning viser at mellom en tredjedel og halvparten av eldrebefolkningen i Øst-Europa rapporterer om alvorlig ensomhet. Til sammenligning oppgir kun én av ti norske 70-åringer at de ofte føler seg ensomme. (Ensomheten i Norge øker drastisk etter 80 år på grunn av sykdom og færre familiemedlemmer).

Kvinner vs. menn

I Øst-Europa er det spesielt kvinner som føler seg ensomme. Dette skyldes lav levealder blant menn.

En viktig forklaring på forskjellene i Europa er velferdsordningene. De norske alderspensjonistene jeg overhørte på toget hadde tilgang til togtransport, hadde gode nok pensjoner til å reise på ferie og ellers delta i ulike aktiviteter. Mens pensjonister i noen østeuropeiske land knapt nok har penger til å kjøpe medisinen de trenger.

Europeere føder for få barn. Men også familiestrukturen endres.

Arbeidsstyrken krymper

Og verre kommer det til å bli i takt med eldrebølgen i Europa. For europeere blir stadig eldre og prognosene viser at arbeidsstyrken vil krympe til under 60 prosent av befolkningen om noen tiår.

Europeere føder nemlig for få barn. Men også familiestrukturen endres. Man blir forelder mye senere enn det som var vanlig tidligere. Ikke nok med det: Stadig flere ektepar er barnløse, skilsmissene er hyppigere og dermed øker også andelen aleneforeldre. Sistnevnte er spesielt utsatt for å ende opp i fattigdom. Sammen med aldringen av befolkningen er også dette blant faktorene som bidrar til økende ulikhet i Europa.

Den norske fruktbarhet er ikke fruktbar nok

I Norge er fruktbarheten ikke nok for normal reproduksjon som forutsetter 2.1 barn pr. kvinne i gjennomsnittet, men vi ligger ikke så langt under (1,71) sammenlignet med det som er blitt normalen i resten av Europa (1,58). Igjen skyldes det den sterke velferdsstaten vi har, og da spesielt det gode barnehagetilbudet.

Velferdsstaten vil få stadig flere eldre å ta seg av, men færre skattytere for å betale regningen

Men også i Norge har vi noen av de samme utfordringene som i resten av Europa når det gjelder familiestruktur og aldring av befolkningen. Eldrebølgen i Norge vil bli svakere enn i mange andre europeiske land, men faktum er at også Norge eldes, med raske skritt.

Det betyr at velferdsstaten vil få stadig flere eldre å ta seg av. Samtidig som det blir stadig færre skattytere for å betale regningen.

Eldrebølgen treffer oss om få år

I Norge forventes det at eldrebølgen treffer allerede i 2020-årene. På toppen av dette kommer innvandrere som har en betydelig lavere yrkesdeltagelse enn befolkningen for øvrig. Som Brochmann-utvalgene har påpekt i to rapporter (2011 og 2016), kan kombinasjonen av disse to faktorene utfordre den norske velferdsmodellen på sikt. Modellen forutsetter nemlig at flest mulig arbeider og betaler skatt.

I den politiske debatten er det mye oppmerksomhet rundt integrering av innvandrere, og det er bra, men vi må ikke glemme de eldre som kan og som vil, men som ikke får jobb. Det utgjør omtrent én av ti av befolkningen i yrkesaktiv alder. Vi blir stadig eldre og mange kan og vil jobbe, litt eller mye, et godt stykke inn i både seksti- og syttiårene.

Skal vi ha råd til fremtidens eldre må flere av oss jobbe

Flere må inn i arbeidslivet

Skal vi ha råd til fremtidens eldre må flere av oss jobbe. Flere unge må inn i arbeidslivet som i dag er utenfor, flere innvandrere må lykkes i arbeidslivet, og når en stadig større andel av befolkningen blir eldre, må vi også jobbe lengre.

I gjennomsnitt ønsker nordmenn å være i jobb til vi er 66 år gamle, men hele tre av ti ønsker å stå i jobb helt til de er 70, ifølge Seniorpolitisk barometer for 2015.

Ifølge en undersøkelse fra NyAnalyse vil den direkte gevinsten av at 62-67-åringer står ett til to år lenger i arbeid ligge på rundt 32 milliarder kroner årlig.

I debatten om eldrepolitikk kan det skapes et inntrykk at eldre er stort sett omsorgstrengende og ensomme. Men undersøkelser viser at de er friskere og bedre til å stand til å jobbe enn vi kanskje tror. Mange av dem er et uutnyttet ressurs som ville satt pris på muligheten til å fortsette å bidra i samfunnet.

Det er mye å hente

Våre eldre lever bedre og mindre ensomme liv enn eldre i resten av Europa, men for at det skal fortsette å være slik også i fremtiden, må arbeidslivet – i både det private og offentlig sektor – legge bedre til rette for eldre arbeidstagere.

Vi må også innrette politikken slik at den stimulerer til økt og lengre yrkesdeltagelse blant de eldre. Det investeres mye i integrering av innvandrere, men det er også mye å hente i å holde flere eldre lengre integrert i det norske arbeidslivet.

Kronikken er skrevet av Sylo Taraku og sto først på trykk i Aftenposten 18. august.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Eldre skal mer enn å sitte på sykehjem

    Vi lever lengre og de eldre er ikke hva de var. Men regjeringen tror fortsatt...

    Les mer...
  • De eldre må jobbe

    Norge har fått en eldreminister. Åse Michaelsens viktigste oppgave blir å sørge...

    Les mer...
  • Svaret er neppe asylsentre i Afrika

    Det er alt for enkelt å tro at asylsentre i Afrika løser migrasjonskrisen. En...

    Les mer...
  • Terror er ikke hevn

    Hevnprat hører ikke hjemme i det siviliserte samfunnet.

    Les mer...
  • Det gamle og nye norske vi

    Vi innvandrere må gjøre den norske historien til vår, skriver Sylo Taraku.

    Les mer...
  • Slik blir verden om vi slutter med politikk

    Hvert fjerde år spår norske regjeringer hvordan den økonomiske fremtiden ser ut...

    Les mer...
  • Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering

    Digitalisering og automatisering, sammen med god organisering, gir store...

    https://tankesmienagenda.no/no...
  • Populistisk vind i Europa – Hva står på spill og hvordan respondere?

    Populisme kan være en motvekt til elitemakt, men kan også bidra til å...

    https://tankesmienagenda.no/no...