Foto: Unsplash, Cc, Tim Marshall

Vi må tenke oss om dobbelt så nøye før vi innfører dobbelstraff Publisert:

Kriminalitetsbelastede områder trenger større trygghet, men det er også behov for å øke tilliten.

En kald novemberdag i 2017 kjørte to maskerte menn fra gjengen Loyal to Familia med mopeder inn i Københavns forstad Mjølnerparken. De styrte mot medlemmer av den rivaliserende gjengen Brothas som dominerer i området. De hoppet av mopedene og avfyrte skudd med halvautomatiske pistoler inne i en personbil. Sjåføren fikk seks skudd i hodet og ryggen og døde. Den andre passasjeren ble skutt, men overlevde. Den tredje, som satt bak, klarte å komme seg unna uskadd. Etter likvideringen hoppet drapsmennene tilbake på mopedene og kjørte av gårde.

Det var som en actionscene fra en Hollywood-film. Eller fra et narkokartell i Mexico. Men det var mange slike episoder i det ellers fredelige og trygge skandinaviske landet under den såkalte «bandekrigen» i 2017.

Noen måneder senere møter jeg (sammen med flere andre) Mjølnerparkens trygghetssjef Eskild Dahl Pedersen. Alt virker rolig i bydelen nå. Trygghetssjefen kjenner «alle» beboere i området. Hvis det er et problem med en ungdom, banker han på døra til familien for å ta en prat. Hvis de ikke følger opp, kan de risikere å bli kastet ut av bydelen. En ikke helt skandinavisk måte å løse problemene på, men sånn er det blitt nå.

Han er ingen sheriff. Tvert imot har han en myk fremtoning og er dialogens mann. Men han er så definitivt statens mann i bydelen. Staten er sterkest, sier han. Du kan ha automatpistol, du kan true og drepe, men før eller senere vil staten ta deg.

Under bandekrigen viste dansk politi virkelig muskler. Helikoptre fløy over bydelene, de satte inn mobile politistasjoner og kroppsvisiteringssoner i de belastede områdene og pågrep mange gjengmedlemmer. Når situasjonen roet seg iverksatte de myke tiltak, som bedre aktivitetstilbud for ungdommer. Men silkehanskene er for lengst tatt av. Staten er fortsatt sterkt til stede i Mjølnerparken. Politiet går rundt i området for å fange opp hva som skjer og gi beboere en trygghetsfølelse. Det er satt opp skilt hvor det står «Området er videoovervåget».

Flere vesteuropeiske land sliter med bydeler som kjennetegnes av normoppløsning og høy kriminalitet. Gettofisering forsterker alle integreringsproblemer i Europa, som utenforskap, ekstrem sosial kontroll og mistillit mot storsamfunnets institusjoner – da spesielt politiet. Gettoer kjennetegnes også av «hvit flukt». Majoriteten blir minoritet og flytter ut. De som blir igjen føler seg mer alene og isolert. Samtidig kan storsamfunnet utenfor få en følelse av at staten har mistet kontrollen. I alternative medier snakker man om «tapte territorier».

Politikere føler derfor et press på seg til å gjenvinne kontrollen og reetablere orden. Staten skal være sterkest. Ingen av våre naboland har gått mer drastisk til verks enn Danmark.

Den danske gettoplanen åpner for alt fra riving av blokker til forskjellsbehandling av dem som bor i disse gettoene. De har ikke rett til familiegjenforening så lenge de bor der, og de som flytter til en getto mister trygdeytelser. Hvis ett familiemedlem begår kriminalitet, så blir hele familien kastet ut av gettoen. Familien mister trygderettigheter også hvis barn ikke sendes til barnehage eller hvis de har mer enn 15 prosent ugyldig fravær på skolen. Noe av det mest oppsiktsvekkende er at det åpnes for dobbelstraff for visse kriminelle handlinger som begås i gettoer i ekstraordinære situasjoner.

Mjølnerparken er et av 29 områder som danske myndighetene definerer som gettoer. Det vil si et område der ikke-vestlige innvandrere er i flertall, der man har eksepsjonelt lavt utdanningsnivå og høy arbeidsledighet, og der man har eksepsjonelt lavt inntektsnivå og høy kriminalitet. Med andre ord et område som skiller seg sterkt ut fra resten av samfunnet.

I Norge har vi ikke gettoer som oppfyller de detaljerte danske kriteriene, men vi har bydeler med særskilte integrerings- og kriminalitetsutfordringer.

Frp har vært på studietur til Mjølnerparken og er blitt inspirert av ideen om dobbelstraff. De vil innføre den også i Norge. Man kan spørre seg hvorfor vil de adoptere akkurat det tiltaket blant så mange andre tiltak i Danmark. Det kan ikke være på grunn av gode erfaringer, for det er altfor tidlig å si noe om effekten etter bare noen ukers prøving. Kanskje fordi dobbelstraff er det mest kontroversielle og fordi det signaliserer handlekraft? Uavhengig av motiv, er dette problematisk av flere grunner. Loven vil ramme minoriteter og virke diskriminerende. Det kan også oppleves som om man innfører spesielle straffelover mot innvandrere. Å hindre gettofisering handler om å normalisere forholdene der og å sikre innbyggere de samme rettighetene og mulighetene som i resten av samfunnet. Dobbelstraff signaliserer det motsatte; at det er andre regler som skal gjelde i «gettoer» enn i samfunnet utenfor.

Frp har vært på studietur til Mjølnerparken og er blitt inspirert av ideen om dobbelstraff.

På Dagsnytt 18 argumenterte Sylvi Listhaug at dobbelstraff vil ta kriminelle ut av miljøet i en tid og at det vil komme alle til gode. Men det samme kan man oppnå gjennom å skjerpe straffene for gjengkriminalitet – noe Frp har stemt imot ganske nylig.

De to mopedmennene på henholdsvis 29 og 33 år ble forrige måned idømt fengsel på livstid for drap og dobbelt drapsforsøk av Københavns Tingrett. Det er en den strengeste straffen som finnes i Europa, men det er ikke en dobbelstraff. Retten benyttet seg av den såkalte bandeparagrafen, en paragraf som foreskriver hardere straffer for gjengmedlemmer og åpner for oppholdsforbud. Det vil si at dømte gjengkriminelle ikke får lov til å vende tilbake til området der de begikk forbrytelsen. Arbeiderpartiet vil adoptere denne delen av den danske lovgivningen.

Det er mer realistisk å innføre tiltak som rammer gjengmedlemmer, uavhengig av hvor de kommer fra, enn dobbelstraff. Til det er motstanden stor blant både andre politiske partier og fagmiljøer. Vi må tenke oss om dobbelt så nøye før vi innfører dobbelstraff, for på sikt kan det gjøre vondt verre. Kriminalitetsbelastede områder trenger større trygghet, men det er også behov for å øke tilliten. Trygghet og tillit er to sider av samme sak. Staten skal være sterkest, men staten skal også være rettferdig.

Kronikken er skrevet av Sylo Taraku og stod først på trykk i Morgenbladet.