FlickrCC, Vincent Garden

Vi må dele for å handle Publisert:

EØS-skepsisen blusser opp, og vi må ta fatt i årsaken: sosial dumping, svart arbeid og kraftig press i deler av arbeidsmarked

Skepsisen mot handel og globalisering vokser i store deler av verden. Bernie Sanders og Donald Trump var uenige om det meste, men forente i kritikken av internasjonal handel og konsekvensene for vanlige arbeidstagere. I Europa møtes ytterste høyre og ytterste venstre i støtten til proteksjonisme.

Også i Norge er det en gryende skepsis til handel. Debatten om EØS har blusset opp på ny, blant annet i deler av fagbevegelsen i forkant av LO-kongressen neste uke.

Uroen har ikke oppstått uten grunn. Utvidelsen av EU mot øst i 2004 førte til stor arbeidsinnvandring til Norge. Som en konsekvens har vi sett betydelig sosial dumping, svart arbeid og redusert lønnsvekst i deler av arbeidsmarkedet.

Likevel er økt støtte til proteksjonisme urovekkende. Vi vet at handel gir store fordeler. Vi kan produsere mer for samme innsats når vi spesialiserer og bytter. Som et lite land er Norge ekstra avhengig av handel. Vi må eksportere for å finansiere vår velferd og importere for å få varene vi trenger. Norge er trolig et av landene i OECD som har tjent mest på verdenshandelen i etterkrigstiden.
Men handel kan føre til større ulikhet. Verdensbankøkonomene Branko Milanovic og Christoph Lakner er blant dem som har sett på sammenhengen mellom globalisering og økende ulikhet. Ifølge dem er det de superrike i vesten og den fremvoksende middelklassen i asiatiske land som er kommet seirende ut av økende internasjonal handel. Taperne er vanlige lønnsmottagere i midten og nedre del av inntektsfordelingen i vestlige land. Mange har mistet jobbene sine i lavlønnskonkurranse, eller de har fått lavere lønninger.

Samtidig som handel kan gi ekstremt skjev fordeling, må det ikke være sånn. Enkelte bransjer og deler av arbeidsstyrken er mer utsatt. I noen land øker ulikhetene mye som følge av handel, i andre land langt mindre. Variasjonen i ulikhet er så stor mellom land som alle handler, for eksempel mellom EU-land, at det er åpenbart at nasjonale faktorer betyr mer enn åpenhet i seg selv. Nøkkelen til å bekjempe ulikhet ligger altså ikke i å bekjempe handel, men i den nasjonale politikken.

Norge er i en omstillingsfase. Betydningen av handel og av EØS-avtalen er ekstra viktig

Norge er et godt eksempel på hvor mye nasjonal politikk og institusjoner betyr. Den norske modellen har gjort oss spesielt godt rustet til handel med varer i internasjonale produktmarkeder: Vi har høstet gevinstene av globalisering, samtidig som institusjoner som koordinert lønnsdannelse og trepartssamarbeidet har gjort at gevinstene ved handel er blitt fordelt. Lønnsveksten for folk flest har vært høy i mange år.
En sammenpresset lønnsstruktur og et høyt lønnsgulv har bidratt til høy produktivitet. Velferdsstaten har sikret dem som har mistet jobbene sine. Det har skjedd både ved økonomiske støtteordninger og ved å hjelpe dem som trenger det med for eksempel ny kompetanse.

Men den norske modellen har ikke har vært like godt rustet til å takle bevegelse av arbeidskraft. Flyt av tjenester og arbeidskraft som følge av EØS er den kilden til ulikhet som følge av handel som har vært tydeligst i Norge.

Handlingsrommet er stort, mye større enn det vi har brukt hittil.

Senter for lønnsdannelse viser hvordan innvandring fra Øst-Europa har bidratt til lavere lønnsvekst i utsatte bransjer. Allmenngjøring av tariffavtaler har klart å dempe effekten, men ikke fjerne den. I byggenæringen bremset innvandring utviklingen i lønn med åtte prosent fra 2004 til 2014. For bygg- og anleggsbransjen samlet var den nesten 19 prosent.

Norge er i en omstillingsfase. Betydningen av handel og av EØS-avtalen er ekstra viktig. Gjennom integrasjon med andre land øker vi vår kunnskap, vårt nettverk og evnen til nyvinning ved å være til stede i markedene.
Men dersom ulikhetene gjennom arbeidsmarkedet fortsetter å øke i Norge, og presset nedover på de laveste lønningene tiltar, vil den brede oppslutningen om internasjonale handelsavtaler som EØS svekkes. Utfordringene som kommer av handel, er det opp til norske politikere å gjøre noe med. Handlingsrommet er stort, mye større enn det vi har brukt hittil.

Vi bør vurdere forbud mot innleie av arbeidskraft til bransjer som er sterkest preget av sosial dumping. Vi kan også gjøre det enklere å ta i bruk allmenngjøringsordninger.
Og vi må ikke glemme at vår historiske suksess har ligget i den norske modellen, som har fordelt gevinster av handel. Dersom handel på tvers av grensene fortsatt skal skape verdier for alle, må tiltakene vi velger støtte opp under og styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet.

 

Kronikken er skrevet av Sigrid Melhus Hagerup Melhuus og kom først på trykk i Aftenposten 

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Omorganisering=handlekraft?

     Spar det offentlige for nye reformer med uklare mål

    Les mer...
  • Mer til de rikeste gir ikke flere arbeidsplasser

    Det har vært et vannskille i økonomifaget. Det har ikke regjeringen fått med...

    Les mer...
  • Arbeidskraft i kommune-Norge

    Tankesmien Agenda og Forskerforbundet arrangerte frokostmøte om framtidas...

    Les mer...
  • På rett vei i kampen mot sosial dumping

    I går la statsminister Erna Solberg (H) fram 22 tiltak mot arbeidskriminalitet....

    Les mer...