Foto: FlickrCC Pål Nordseth

Slik kan formuesskatten forbedres Publisert:

Formuesskatten er ikke ødeleggende for norsk næringsliv. Vi bør likevel diskutere noen mulige forbedringer. Jeg har tre forslag.

Alle ønsker seg et produktivt og konkurransedyktig næringsliv i Norge. Skattesystemet er et viktig redskap for å bidra til omstilling, vekst og nye arbeidsplasser. Men politikken må også her baseres på kunnskap om hva som er problemet, og hva vi vet virker.

Kritikken av formuesskatten og dens antatte skadevirkninger for norsk økonomi preges av unøyaktigheter og liten empirisk støtte. Det betyr ikke at dagens formuesskatt er perfekt.

Å øke verdsettingen av næringseiendom og sekundærbolig har vært et skritt i riktig retning, men vi er fremdeles ikke i mål.

Verdsetting av formuesobjekter

Det største problemet er ulik verdsetting av formuesobjekter. Hovedpoenget er at man må verdsette alle formuesobjekter mest mulig likt, også primærbolig og gjeld. Å øke verdsettingen av næringseiendom og sekundærbolig har vært et skritt i riktig retning, men vi er fremdeles ikke i mål.

Hvilken løsning man velger bør avgjøres av hensyn til proveny og fordelingseffekt, og må utredes nærmere.

Vi bør også diskutere to andre hensyn, til vekstbedrifter og til utflytting.

Det er ingen overbevisende empiri som tyder på at formuesskatten er ødeleggende for gründervirksomhet.

Gründerne

La oss ta gründerne først: Det er ingen overbevisende empiri som tyder på at formuesskatten er ødeleggende for gründervirksomhet. En NHH-studie, av Finnevolden og Gulbrandsen, undersøkte DNs liste over de såkalte gasellebedriftene og viste at kun fire av ti betalte formuesskatt. Av disse betalte ni av ti mindre enn 25.000 kroner.

For alle bedriftene under ett utgjorde formuesskatten bare 9,5 prosent av det utbetalte utbyttet.

Et aspekt er likevel interessant å diskutere: Formuesskatten favoriserer i dag gründervirksomhet i ikke-børsnotert sektor, fordi slike selskaper gjennomgående har lave ligningsverdier. Det kan på den ene siden være bra: Det gjør dem attraktive for investeringer, fordi formuesskatten er lavere her enn for selskaper på børs.

Likevel kan problemer oppstå når slike bedrifter børsnoteres. Da vil immaterielle eiendeler (med null i ligningsverdi) gjenspeiles i børskursen og øke ligningsverdien. Høyt potensial kan altså gi høyere skattebyrde, selv om disse verdiene ikke er realisert i selskapet i oppbyggingsperioden.

Dette kan spesielt være utfordrende fra selskaper der det går lang tid fra idé til lansering av et kommersielt produkt, som innen forskning og teknologiutvikling. Vi vet ikke om dette i praksis gjør at selskaper avstår fra å gå på børs, men verdien av at selskaper børsnoteres, bør gjøre at vi har en politikk som letter overgangen.

En mulighet er å gi bedrifter som børsnoteres for første gang, en solid verdsettelsesrabatt som gradvis trappes ned over et visst antall år

En mulighet er å gi bedrifter som børsnoteres for første gang, en solid verdsettelsesrabatt som gradvis trappes ned over et visst antall år. På den måten kan man både ta hensyn til at forskningsbedrifter kan ha høy markedsverdi og dårlig likviditet i flere år etter en børsnotering, og man vil mer generelt utjevne verdsettelsesforskjellen mellom børsnoterte og unoterte selskaper, slik at man stimulerer selskaper til å gå på børs.

Det er gode grunner til å være varsom med å introdusere slike spesialregler, blant annet fordi det kan oppstå smutthull i en slik løsning. Det bør likevel diskuteres, fordi det er et langt mer målrettet tiltak enn en generell verdsettelsesrabatt på all finanskapital.

Vi trenger mer kunnskap om antall og effekten av utflytting som følge av formuesskatten.

Flytter utenlands?

Et annet argument som stadig gjentas, er at flere nordmenn flytter utenlands som følge av «byrden» formuesskatten pålegger dem. Heller ikke her har vi empiri som viser at dette er tilfelle, og vi vet heller hvilken effekt det har på norsk økonomi utover provenytapet av formuesskatten disse personene betalte: Det ser ut til at de som flytter, ikke samtidig flytter investeringene sine, og gjør de det, vil jo virksomhetene antageligvis kjøpes av andre.

Med andre ord er det grunn til å tro at arbeidsplassene vil bestå dersom de er lønnsomme.

Vi trenger mer kunnskap om antall og effekten av utflytting som følge av formuesskatten. Er problematikken reell, kan det være et argument for å redusere satsen på formuesskatten.

Det er gode grunner for å se satsen i sammenheng med rentenivået, fordi formuesskatten kan betraktes som en skatt på den potensielle avkastningen. Historisk lavt rentenivå nå gjør at formuesskatten «omregnet til inntektsskatt» er høyere enn før, fordi den spiser mer av realavkastningen. Det innebærer imidlertid også at man bør ha frihet til å justere satsen opp igjen når rentenivået stiger.

Alle skatter har negative effekter, men det ville også være negativt om vi ikke hadde penger til infrastruktur, til rettsstaten og velferdsordninger. Spørsmålet er hvilke skatter som er minst skadelige når vi skal få fart på økonomien.

De fleste økonomer er enige om at mindre skatt til de rikeste ikke er det som skal til for å skape vekst. Likevel bør vi være åpne for mulige forbedringer som sikrer et mest mulig effektivt og bærekraftig skattesystem.

Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen og sto først på trykk i Dagens Næringsliv 13. august 2017.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Civita er unyanserte om formuesskatten

    Civitas forsvar for norske formuende er ikke noe nytt, men argumentene henger...

    Les mer...
  • Myter og fakta om norske rike

    Her er seks myter og fakta om hvordan det er å være rik i Norge.

    Les mer...
  • Det Høyre ikke vil snakke om

    Alt pratet om «utenforskap» skygger for maktskjevheten som finnes på...

    Les mer...
  • Vipps, så vokste ulikheten

    Ikke bare viser ny forskning at skattemoralen er svært lav blant de aller...

    Les mer...
  • Boligmarkedet skaper enorme klasseskiller

    Hvis byen bare er for de rike, blir byen fattig

    Les mer...