Sheryl Sandberg, Facebooksjef og forfatter av boka «Lean in, kvinner, karriere og kunsten å lede», mener at det faktum at menn med suksess blir bedre likt jo bedre de gjør det, mens kvinner blir mindre likt jo bedre de gjør det, er et stort problem. Bilde: Flickr, JD Lasica/Socialmedia.bi

Slemme jenter og kule karer Publisert:

I svært mange situasjoner vil mine handlinger bli annerledes vurdert enn de hadde blitt dersom jeg var en mann. Jeg vil ofte komme mye dårligere ut enn en mann som gjør nøyaktig det samme som meg.

Påstanden er ikke basert på personlig erfaring. Selv har jeg tenkt som folk flest: At jeg blir vurdert etter hva slags person jeg er, og hva jeg sier og gjør. Men forskere har undersøkt hva kjønn betyr for hvordan vi blir vurdert. Det er sjokkerende å se hva de har funnet ut.

En kjernekar

Et kjent eksempel er den såkalte «Heidi and Howard»-studien0 fra 2003. To professorer skrev ned en historie som de presenterte for en gruppe Harvard-studenter. Den handlet om en faktisk person, en Silicon Valley-investor som heter Heidi Roizen. De beskrev hvordan hun oppnådde suksess ved hjelp av sin utadvendte personlighet, et stort nettverk og en durabelig arbeidsinnsats.

Studentene vurderte Heidi og Howard som like kompetente, men de likte­ slett ikke Heidi

Halvparten av studentene fikk lese historien om Heidi. Den andre halvparten fikk presentert nøyaktig samme historie, men der var Heidi byttet ut med Howard. Ellers var historiene identiske. Så ble studentene bedt om å vurdere personen de akkurat hadde lest om. Likte de dem, kunne de tenke seg å ha personen som kollega eller leder?

Svarene var slående. Studentene vurderte Heidi og Howard som like kompetente, men de likte­ slett ikke Heidi. Howard syntes de derimot var en kjerne­kar.

En bedre leder

Vi i Tankesmien Agenda gjentok eksperimentet her i Norge for to uker siden. I samarbeid med to forskere ved Markedshøgskolen presenterte vi en gruppe på 100 studenter for en helt lik historie. Halvparten av studentene fikk historien om Hanna, den andre halvparten historien om Hans.

15 år etter Harvard-studien, i et av verdens mest likestilte land, ga eksperimentet lignende resultater som i USA

15 år etter Harvard-studien, i et av verdens mest likestilte land, ga eksperimentet lignende resultater som i USA. Studentene likte kvinnen langt dårligere enn mannen. Blant de norske studentene er det også et annet skille som er interessant. Mennene i denne undersøkelsen var langt mer negative til Hanna enn kvinnene var.

Mens kvinnene vurderte Hans og Hanna nokså likt, skilte mennene klart mellom de to (til tross for at historien, som nevnt, er helt identisk). De mente Hans var en bedre leder, en bedre forelder og at Hanna var mye mer sjefete enn Hans.

Etter forsøket avslørte vi for studentene hva som hadde funnet sted, og intervjuet dem mens de ble filmet. Mange ble overrasket. Noen syntes det var ubehagelig. De fleste pekte på stereotype kjønnsroller som årsaken. Både en rapport om studien og filmen er tilgjengelig på Agendas hjemmeside.

Bedre likt

Sheryl Sandberg, Facebooksjef og forfatter av boka «Lean in, kvinner, karriere og kunsten å lede», er mer enn godt bevandret i tematikken kvinner og ledelse. Hun mener at det faktum at menn med suksess blir bedre likt jo bedre de gjør det, mens kvinner blir mindre likt jo bedre de gjør det, er et stort problem. Det gjelder ikke bare for kvinner som ønsker seg leder-jobber. De fleste som ansetter folk, ønsker nemlig å ansette personer de ser på som både kompetente og godt likt.

Det betyr at disse fordommene også rammer kvinner som i alle mulige andre jobber enn lederstillinger, og det er naivt å tro at de ikke også virker inn på mange andre situasjoner i livet.

De aller fleste diskriminerer ikke med vilje. Hvis du spør folk i Norge, er de for likestilling og de fleste mener at de ikke forskjellsbehandler på grunn av kjønn. Men vi gjør det allikevel. Kvinners stilling i samfunnet har endret seg ekstremt raskt. Vårt grunnleggende tankesett og våre fordommer henger ikke med, selv om vi vil og tror det.

Politikk virker

Derfor er det avgjørende at vi har en god og bred likestillingspolitikk, som får jobbe over tid. Da holder det ikke å kutte pappapermen etter at den har fått virke i 14 år. Og vi trenger kvotering, ikke fordi kvinner ikke er like kvalifiserte som menn, men fordi de i dag blir kvotert ut på grunn av kjønnet sitt. Hadde vi hatt likestilling, ville­ det selvsagt vært unødvendig.

Et av 70-tallsfeminismens særtrekk, var at den hadde som viktig bestanddel at kvinner snakket og skrev om hva det var å være kvinne, hva som var positivt, hva som var negativt og hva som burde endres. Fordi vi diskriminerer ubevisst, tyder alt på at en åpen, bred debatt om kjønn og rettferdighet faktisk kan bidra til likestilling i seg selv. Det er gode nyheter.

 

Kronikken stod på trykk i Vårt land mandag 9. mars 2015. 

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Verdien av en kvinne

    Dersom noen er mindre verdt, er 
risikoen for at de behandles dårligere veldig...

    Les mer...
  • Feilslutning om lederjobber

    Et mål om bedre kjønnsbalanse i ledelsen vil sikre at flere av de kvalifiserte...

    Les mer...