Foto: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Passer ikke skolen for guttene? Publisert:

Rapporten om gutters plass i skolen er et rop om politiske svar.

Alle som har vært i en førsteklasse har sett at flere gutter enn jenter sliter med å sitte rolig ved pulten, de bare må kvesse blyanten, gå på do, løpe, leke. Alle som har vært i en tiendeklasse, når sorteringen til videregående skjer, ser jenter som er i ferd med å bli voksne, mens mange av guttene fremdeles er gutter.

Med dagens framleggelse av den offentlige utredningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, fikk vi svart på hvitt det mange ute i skolen har mer enn mistenkt: Det er noen spesifikke utfordringer for guttene som må tas tak i. Overordnet sett er bildet fra utvalget Camilla Stoltenberg har ledet så enkelt som dette: Gutter gjør det i snitt litt dårligere enn jentene på skolen.

For det første har likestillingen fjernet barrierer for kvinner i samfunnet. Jenter blir ikke i dag holdt tilbake i utdanningssystemet av de formelle begrensningene som de historisk ble. Og godt er det. Men det gjør også at kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner får større «spillerom».

For det andre gjør – blant annet – den teknologiske utviklingen at mange av de «tradisjonelle mannsyrkene» blir færre av. Færre jobber med fysisk arbeid i gruvene, på fabrikkene, færre drar til sjøs. Da blir kompetansen man får fra skolen viktigere, og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner får mer å si for hvordan man klarer seg senere i livet.

Før kunne man se en annen retning og si «guttene klarer seg uansett», og det kunne være mye sant i det. Det fantes relativt gode jobber også for dem som kom rett ut av ungdomsskolen. Men i dag stemmer det ikke. Guttene klarer seg ikke «uansett», og det utjevner seg ikke nødvendigvis over tid.

Hvor mye penger foreldrene dine har, hvor mye utdannelse de har eller hvilket kjønn du har selv, skal ikke avgjøre hvordan du klarer deg i livet. Stoltenberg-utvalgets rapport er dermed en marsjordre til politisk handling.

Utvalget bør ha honnør for en lang liste spennende tiltak, som illustrerer hvor alvorlig utvalget mener utfordringen med kjønnsforskjeller er. Eksempler er å beregne karaktersnitt basert på timetall, å utrede inntak til videregående basert på framgang i karakterer, gratis førskole for femåringene og muligheten til å nedskrive studielån på særlig kjønnsskjeve studier.

Det er med andre mange interessante spor den videre diskusjonen om gutter i skolen kan gå langs.

Kronikken er skrevet av Trygve Svensson og stod først på trykk i VG.