Foto: FlickrCC, LukeBlacks

Norske tilstander Publisert:

Vi trenger ikke la Sylvi Listhaug ta regien – men vi kan lære av svenskenes erfaringer. 

Det har ikke manglet på dramaturgi i forbindelse med innvandringsminister Sylvi Listhaugs besøk i Rinkeby utenfor Stockholm denne uken. At dette var et valgkampstunt og ikke en studiereise, er åpenbart for alle. Men vi trenger ikke la Listhaug ta regien. Debatten om svensk og norsk integrasjonspolitikk og hva vi kan lære av hverandre, er viktig, og noe vi bør ha mer av. Hva kan vi lære av svenskenes erfaringer?

Min egen studietur

For et par år siden var jeg i bydelen Angered utenfor Göteborg for med egne øyne å se «svenske tilstander» i praksis. Bortsett fra at det var få typiske svensker der, opplevde jeg ikke noe ubehag i Angered, slik jeg gjorde i bydelen Husby utenfor Stockholm. Der ble jeg nesten banket opp av en gruppe unge menn som ble sinte fordi jeg tok bilder. I Angered var det lettere å komme i kontakt med lokale beboere.

Frykt for represalier fra lokale gjenger gjør at folk unngår å samarbeide med politi og myndigheter

Jeg traffen sosialarbeider som også var lokalpolitiker for Nya Moderaterna. Han virket resignert, og tegnet et ganske dystert bilde av situasjonen. På dagtid kan tilværelsen se nokså normal ut, sa han, men om natten er det banditter som herjer. At skyting og andre voldsepisoder skjer relativt hyppig, ble bekreftet av flere andre. Terskelen for å tilkalle politiet er høy. Det er også politiets terskel for å intervenere. Frykt for represalier fra lokale gjenger gjør at folk unngår å samarbeide med politi og myndigheter. Politiet er ikke til stede i det daglige for å gi folk en følelse av trygghet og kontroll, men kommer for å rydde opp i akutte situasjoner eller for å pågripe noen. Da rykker de inn med full styrke. Det bidrar neppe til å opparbeide tillit, snarere tvert imot.

Et langt register av begreper brukes når områder som Angered omtales i den norske debatten. «Parallellsamfunn» og «No-go»-soner er karakteristikkene Listhaug brukte før Sverige-turen. Hege Storhaug i Human Rights Service går som vanlig lengst, med krigsretorikk av typen «tapte territorier». Andre bruker ord som gettoer, utenforskapsområder eller innvandringsforsteder.

De fleste er hverken kriminelle eller radikaliserte, de er vanlige mennesker som bor i vanskelige nabolag

Begrepene sier mest om avsenderen, men tilstanden de prøver å beskrive, er uansett alvorlig, og aller verst er det selvsagt for menneskene som vokser opp og lever i slike områder. De fleste er hverken kriminelle eller radikaliserte, de er vanlige mennesker som bor i vanskelige nabolag.

Mistet grepet

I Sverige ser vi en del slike sosialt og kriminelt belastede områder der myndighetene i stor grad har mistet grepet. Ifølge rapporter fra blant annet svensk politi er disse områdene preget av høy arbeidsledighet, fattigdom og trangboddhet.

Narkotikasalg, voldsomme oppgjør på åpen gate – ofte med skytevåpen, utpressing av lokale forretningsdrivende og «utagerende misnøye mot samfunnet», som kommer til utrykk i form av for eksempel steinkasting mot politibiler, ambulanser, brannbiler og busser, er en del av virkeligheten. Det er i forstedene rundt storbyene Malmö, Göteborg og Stockholm at det er mest av dette.

Hvorfor gikk det så galt i disse bydelene at norske og danske ministre bruker dem til å skremme velgerne sine?

I de senere årene har også radikalisering av muslimsk ungdom blitt en del av problembildet. Hvorfor gikk det så galt i disse bydelene at norske og danske ministre bruker dem til å skremme velgerne sine? Det er en kombinasjon av strukturelle faktorer og svensk politikk, men den polariserende svenske debatten er sikkert en del av forklaringen. Lokalpolitikeren i Angered var oppgitt over at det ikke ble tatt grep i tide, men innrømmet selv å ha vært med på å tone ned problemene. Han sa at de fokuserte på det positive når de rapporterte oppover, og at det er noe han angrer på i ettertid.

Jeg glemte å spørre ham om hvorfor de pyntet på situasjonen, men jeg tror at det hovedsakelig skyldes to faktorer: Det ene er ønsket om å ikke ødelegge bydelens omdømme. Ingen ønsker å leve i et område med dårlig rykte. Tvert imot ønsker folk å være stolte over området de bor i, for det er en viktig del av identiteten vår.

 For de lokale er det nærmest en patriotisk plikt å forsvare bydelen sin mot diskrediterende angrep utenfra

Det andre er at man blir opptatt av å konfrontere svartmalingen fra typisk ytre høyre hold. Fordi de slår alarm høyest og mest dramatisk, samtidig som folk opplever at de ikke gjør det fordi de vil løse problemene, mobiliserer man og tar til motmæle. Man ønsker ikke at Sverigedemokratene skal «få rett» og vinne debatten. For de lokale er det nærmest en patriotisk plikt å forsvare bydelen sin mot diskrediterende angrep utenfra.

Situasjonen i Norge

De samme mekanismene gjør seg gjeldende også i Norge. Reaksjonene mot den omdiskuterte tv-reportasjen «Kriminelle gjenger i Oslo øst», fra NRKs Anders Magnus, er illustrerende. Det er også reaksjonene etter Halvor Foslis bok «Fremmed i eget land», der innbyggere i Groruddalen mobiliserte mot bildet som ble tegnet i boken. Det er lett å forstå det sterke ønsket om å nyansere når situasjonen i bydelene blir en tabloidisert diskusjon.

Men dersom man overdriver negative reaksjoner, kan man skape et klima som gjør at hverken journalister eller politikere tør å sette fingeren på de reelle problemene. Slik det lenge var i Sverige. Jentene som blir utsatt for trakassering og ekstrem sosial kontroll, og alle andre sårbare personer som blir redde for gjenger, vil ikke sette pris på glorifisering av forholdene. De forventer nok at noen bryr seg om deres situasjon og tar tak i problemene.

 Norge har vi heldigvis hverken parallellsamfunn eller gettoer – og vi er heller ikke i nærheten av å få det

I Norge har vi heldigvis hverken parallellsamfunn eller gettoer – og vi er heller ikke i nærheten av å få det. I motsetning til Sverige har vi en styrt og spredt bosetting av flyktninger. Bedre offentlige fellesskoler, et system som gjør at svært mange innvandrere eier sine egne boliger og klokere tenking rundt bygging av drabantbyer og forsteder gjør at vårt utgangspunkt er et helt annet. Videre har norsk politi opparbeidet seg tillit også i innvandringstette områder, de beveger seg uten våpen der og har god dialog med lokalbefolkningen.

Hvordan vi snakker om integreringsutfordringene, har en betydning

Realiteten vs. retorikk

Hvordan vi snakker om integreringsutfordringene, har en betydning. Polarisering og å gjøre hele grupper til syndebukker har aldri og vil aldri fungere bra. Svenskene er flinke til å reagere mot avstandsskapende retorikk, og det må også vi være. Men realitetene er viktigere enn ordene vi bruker for å beskrive dem. Metadebattene må ikke overskygge de substansielle debattene vi trenger om tendensene til økt etnisk segregering i Oslo.

Problemet med segregering er at den virker selvforsterkende

Problemet med segregering er at den virker selvforsterkende. Når minoritetsbefolkningen kommer i kommer i flertall i et område, har personer som ellers tilhører majoriteten, en tendens til å flytte ut. Og dette er spesielt uheldig når den sammenfaller med sosial og økonomisk segregering, for det minsker mulighetene for kontakt og samhandling på tvers av klasse og etnisitet. Noe som igjen kan svekke tilliten mellom gruppene. Vi har derfor en viktig jobb å gjøre for å motvirke segregering, utenforskap og sosial ulikhet. Det viktigste på lang sikt er å skape gode vekstvilkår, slik at alle får like muligheter til å lykkes i Norge uansett hvor de bor.

Kronikken er skrevet av Sylo Taraku og sto først på trykk i Morgenbladet fredag 1. september 2017.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Samfunnet trenger de eldres innsats

    Politikere kappes om hvem som skal sikre eldre den beste omsorgen, men glemmer...

    Les mer...
  • Svaret er neppe asylsentre i Afrika

    Det er alt for enkelt å tro at asylsentre i Afrika løser migrasjonskrisen. En...

    Les mer...
  • Terror er ikke hevn

    Hevnprat hører ikke hjemme i det siviliserte samfunnet.

    Les mer...
  • Vipps, så vokste ulikheten

    Ikke bare viser ny forskning at skattemoralen er svært lav blant de aller...

    Les mer...