Foto: Flickr, Cc, Nordforsk

Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier Publisert:

Å redusere forskjeller handler ikke om at alle skal ta de samme valgene, men om at alle skal ha den samme muligheten til å ta de valgene de selv ønsker.

I sin søndagskommentar i Aftenposten 24. februar fremstiller Kristin Clemet ulikhet som et resultat av ulike livsvalg. Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk.

Disse ulikhetene øker

Clemet peker på at Norge ligger på likhetstoppen i verden. Ser vi på internasjonale inntekts-sammenligninger målt ved Gini-koeffisienten, er det riktig. Imidlertid viser den nye fordelingsmeldingen atinntektsfordelingen er langt mer ulikenn det offisiell statistikk viser, grunnet store tilbakeholdte overskudd.

Inntektsulikheten har dessuten økt betraktelig de siste 30 årene, også ifølge offisiell statistikk. Den sosiale mobiliteten – altså den reelle muligheten til å ta de valgene man selv ønsker – har falt. Clemet hopper dessuten glatt over fordelingen av formue. Her er Gini-koeffisienten hele 0,72 i 2016 – skyhøy.

Også formuesulikheten har økt. I dag er Norge plassert i selskap med land som Storbritannia, langt unna likhetstoppen i verden.

Innvandring viktigste årsak?

Ifølge Clemet er nå «innvandring den viktigste kilden til økt ulikhet» i Norge. Finansminister Siv Jensen har sagt det samme. Innvandring påvirker utvilsomt ulikheten, men jeg har ikke sett forskning som slår fast at det er den viktigste årsaken. Clemet hopper elegant over det flere studier også har slått fast: at økte toppinntektsandeler er en viktig grunn til økningen i inntektsulikheten – også det langt mer enn offisiell statistikk viser. Regnestykker til den nye fordelingsmeldingen slår fast at dette er viktigere enn innvandring for økningen i ulikhet.

Studier viser at dereguleringer av arbeidsmarkedet henger tett sammen med høyere ulikhet, og at nedgang i organisasjonsgrad forklarer stadig høyere lønninger i toppen. Derfor bekymrer en del trekk også her hjemme. Selv med et sterkt norsk trepartssamarbeid har lønnsforskjellene økt, slik Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) nettopp viste.

Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Clemet. Imidlertid kritiserte Civita nettopp økt satsing på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. De har også ment at sosial dumping egentlig er «sosial jumping».

Trengs mer utjevnende politikk

Civita-lederen påstår dessuten at skattesystemets utjevningseffekt er beskjeden. En fersk SSB-studie viser imidlertid den dominerende utjevnende effekten av skatt: større enn både direkte overføringer og offentlige tjenester. Selvsagt kunne – og burde – effekten vært større, for eksempel ved mindre sjenerøs beskatning av kapitalinntekter.

Dessuten skattlegges personlig formue (arv, eiendom og formue) bare halvparten så mye som gjennomsnittet i OECD-området.

Jeg er imidlertid helt enig i Clemets avsluttende poeng: Ulikheten påvirkes av den samlede politikken som føres over tid. Skal vi stoppe ulikhetsutviklingen og sikre folk like muligheter trengs derfor mer utjevnende politikk – også på de områdene Civita ikke ønsker å snakke om.

Kronikken er skrevet av Hannah Gitmark og stod først på trykk i Aftenposten.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Regjeringen pynter på virkeligheten

    Forskjellene øker. I stortingsmeldingen om ulikhet som ble lagt frem på fredag...

    Les mer...
  • Den ubekvemme ulikheten

    I stedet for å ta tak i den ekstreme ulikheten på alvor, velger verdens ledere...

    Les mer...
  • Ulikhet truer verdens fattige

    Skal vi bidra til å redusere fattigdommen i verden, bør utjevning av...

    Les mer...
  • Ulikhet er mer enn fattigdom

    Når vennene og naboene dine begynner å installere benkeplater i skinnende...

    Les mer...
  • Bekymringer for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet.

    Økonomiske forskjeller øker i hele verden, også i Norge.

    Les mer...
  • Ulikhet – Utvikling, drivere og konsekvenser

    Dette notatet presenterer de viktigste variablene for å måle ulikhet og viser...

    https://tankesmienagenda.no/no...