Foto: FlickrCC, Glenn Wedin

Norge kan bidra med mer enn penger Publisert:

Vi skal være stolte av vår utviklingspolitikk. Samtidig har savnet av en tydelig ledelse vært stort. 

Nikolai Astrup kan sikre den helhetlige tilnærmingen fattige land fortjener. Norge har i dag en for snever tilnærming til utviklingsarbeid og den nye bistandsministerens oppgave blir å vide den ut. Å jobbe for å øke skatteinntektene til land burde være en hovedprioritering.

Tusenårsmålene

Det er mange solskinnshistorier i utviklingspolitikken. Norsk helsebistand, gjennom enkelte høyprofilerte globale helseinitiativ, er viktig og har gitt store resultater de seneste årene. Over 52 milliarder investert mellom 2000 og 2016 gjør dette til en av de viktigste sektorene for norsk bistand.

Både barne- og mødredødeligheten er på full fart nedover.

Tusenårsmålene om helse er i stor grad oppfylt. Både barne- og mødredødeligheten er på full fart nedover. Vaksinealliansen Gavi har siden oppstarten vaksinert nesten 640 millioner barn og smittsomme sykdommer som aids, malaria og tuberkulose er i stor grad under kontroll.

Norge har firedoblet helsebistanden på 16 år. Vi har lovet 1,5 milliarder kroner årlig til Gavi alene frem til 2020. Men samtidig som Norge trapper opp støtten til de globale initiativene, er vi mindre aktive i samarbeid på landnivå direkte med myndighetene. Det kan gi noen utfordringer.

Malawi som eksempel

Malawi er i dag det eneste landet der Norge har et direkte bilateralt samarbeid på landnivå innenfor helsesektoren. Det aller meste av norsk helsebistand kanaliseres gjennom globale initiativ og multilaterale organisasjoner. Noen hevder at multilateral bistand svekker norske myndigheters mulighet til å kunne kontrollere pengestrømmen. Men land til land-samarbeid er ofte tidkrevende for Norge, og ikke nødvendigvis mer effektivt.

Riksrevisjonens rapport fra 2013 om helsebistand viser både at Stortinget ikke hadde god nok kontroll på de norske overføringene samt at den norske ambassaden burde kobles tettere på arbeidet. Revisjonen anbefalte at Utenriksdepartementet tok et initiativ overfor det malawiske helsedepartementet for å bistå i statsbygging.

Vi trenger at norsk bistandspolitikk og myndighetene i mottakerlandene spiller på lag.

Og her er noe av kjernen ved utviklingspolitikken. Det har aldri skjedd at et land har blitt «utviklet fra utsiden». Vi trenger at norsk bistandspolitikk og myndighetene i mottakerlandene spiller på lag. Skal vi få varige resultater, må landenes egne myndigheter sitte i førersetet. Og målet må være at landet kan bli uavhengig bistand. Da må norske egeninteresser eller målet om returavtaler vike. Samtidig må vi også tenke annerledes om hva vi kan bistå med.

Mennesker, ikke bare milliarder

Da Erna Solberg lanserte boken «Mennesker, ikke milliarder» i 2012, var hovedpoenget at det er humankapitalen – menneskene – som er et lands aller viktigste ressurs. Dette gjelder i alle land. Kompetanse på å drive effektiv helseforvaltning, ikke bare penger, er noe som etterspørres. Kunnskapsbanken er Norads nye enhet som samler den faglige rådgivningen i direktoratet.

Det er kanskje det billigste, men viktigste tiltaket lansert på utviklingsfronten det siste tiåret ifølge en tidligere fagsjef. Fortsatt er mye uklart om hvordan Kunnskapsbanken skal organiseres, men målet er å få Norge til å spille tettere på lag med myndighetene i fattige land.

«Skatt for utvikling» har vært et slikt program i noen få afrikanske land, der norske skatteeksperter bistår myndighetene. Dette må utvides. OECDs estimater tilsier at én krone investert i skattebistand kan gi opp mot hundre kroner ekstra i skatteinntekter til landet.

Gode skattesystemer

Verdens Helseorganisasjon advarer om at verden vil mangle 18 millioner helsearbeidere i 2030 hvis utviklingen fortsetter som nå. Det at land har råd til å betale lønninger for sine helsearbeidere er avgjørende. Man trenger folk for å drive helsetjenester og sykehus.

Når vi vet at rundt 1300 milliarder kroner forsvinner ut av fattige land gjennom ulovlig skatteflukt, sier det seg selv at hjelp til å få på plass gode skattesystemer er god helsepolitikk. Vi trenger en helhetlig forståelse der vi ikke bare opererer utenfor staten, men spiller på lag og bistår også med kompetanse. Det er ikke bare penger Norge kan bidra med.

Kronikken er skrevet av Mathias Slettholm og sto først på trykk i Vårt Land.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Bitcoin trenger politikk

    Faren for skatteunndragelse, hvitvasking og kriminalitet, risikoen for store...

    Les mer...
  • Et rettsoppgjør går mot slutten

    Den liberale optimismen som regjerte på 90-tallet er i ferd med å bli historie....

    Les mer...
  • Høyrepopulistene er sterkere enn på lenge

    Det er ingen grunn til å bli beroliget av at høyrepopulistene ikke vant noen av...

    Les mer...
  • Trump sjokkerer, vi reagerer

    Trump har sviktet på mange av de store lovnadene, men kan likevel vinne valget...

    Les mer...
  • Menneskerettar i populismens tid: Korleis styrke menneskerettane i norsk politikk?

    Kor og korleis er menneskerettar under press, og kva har bidreg til...

    https://tankesmienagenda.no/no...