Foto: Wikipedia Commons

Kristendemokrati i et sentrum-venstre perspektiv Publisert:

I norsk politikk ligger de beste politiske løsningene i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre. Der har, etter min mening, kristendemokratiet en viktig og naturlig plass. Men det forutsetter at partiet og bevegelsen holder fast i og videreutvikler verdigrunnlaget sitt, og ikke løper mot høyre i en presset situasjon.

Tallene

Når et parti eller en politisk bevegelse er under press, er det fristende å velge raske endring og kjappe løsninger, og å la seg forme av velgerbevegelser framfor å jobbe fram bærekraftig, ny politikk.

Det er et faktum at utviklingen i samfunnet har satt KrFs tradisjonelle velgerbase, og bevegelsene som har bygget opp KrF, under press. De siste tiårene har Norge blitt et stadig mer sekularisert samfunn. Stadig færre opplever kristendom som en naturlig plattform for sitt politiske virke. Fra 1950-tallet og fram til begynnelsen av 90-tallet har KrFs oppslutning ved Stortingsvalg ligget mellom 8-12 prosent av velgerne, oftest har de fått 9-10 prosent av stemmene. Ved forrige valg var oppslutningen på bare 5,5 prosent.

I tillegg har Frp i en lang periode fridd til, og delvis rekruttert, i det mer høyreorienterte kristne miljøet. I en periode hadde Frps etter hvert omfattende organisasjon en svært tydelig strategi den veien, og de rekrutterte tungt spesielt i en del av de mer karismatiske, islamkritiske og høyreorientert kristne miljøene. Dette er miljøer som tidligere har vært enn del av KrFs velgergrunnlag.

Men det er ikke tap man skal legge til grunn år man skal forme fremtidens politikk. Langt viktigere når en ser på tallene, er når KrF har vært på topp i morderne tid. Det skjedde i 1997 og 2001, da de fikk henholdsvis 13,1 og 12,4 prosent av stemmene. Kjell Magne Bondevik satt 7 år som statsminister. Disse resultatene kom som et resultat av en langsiktig strategi for å bredde ut KrF fra å være et protestparti med noen få hjertesaker, til å bli et bredt, kristendemokratisk folkeparti. I den første perioden hadde Norge en ren sentrumsregjering, i den andre satt partiet i regjering med partiet Høyre som storebror. Det siste endte dårlig, en tredel av KrFs velgere forlot partiet til fordel for andre.

Dersom man ser på det moderne norske samfunnets utvikling, tyder alt på at det er dette som er den kloke retningen hvis KrF ikke skal bli et helt marginalt parti. Og historien har vist at et utstrakt samarbeid med høyresiden neppe er det som skal til for igjen å løfte norske kristendemokrater.

Valget av Knut Arild Hareide som ny partileder er et tydelig signal om at dette er den retningen flertallet i KrF ønsker at partiet skal gå i. Hareide har markert at han vil lede et inkluderende kristendemokratisk parti, der det er rom for alt fra ulike legninger til religiøse bakgrunner. Under hans ledelse bruker KrF i hovedsak kreftene på å fremme bredt engasjerende saker. Utdanning, bistand, klima og samferdsel er bare noen av eksemplene.

Prinsippene

Hvor kan kristendemokratiet finne gjenklang for sitt politiske grunnsyn? Kristendemokratisk ideologi er basert på tre grunnverdier. Det kristne menneskesynet og menneskeverdet er helt sentralt, sammen med nestekjærligheten som omfatter alle mennesker, ikke bare de som deler tro og grunnsyn. I tillegg kommer forvalteransvaret.

I motsetning til liberalismen som er styrende for dagens regjeringspartier, legger det kristendemokratiske tankesettet stor vekt på ikke-materielle verdier.

Jeg vil prøve meg på å definere det politiske, kristne menneskesynet omtrent slik: Enkeltmennesket har unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Mennesket får ikke verdi fordi det er en del av et kollektiv, det er systemet som er til er til for å bedre menneskets livskvalitet.

Men samtidig er mennesket et samfunnsvesen. Norske kristendemokrater markerer derfor en sterk avstand fra individualisme som ikke gir fellesskapet og samfunnet mellom mennesker verdi. Den avstanden er overhodet ikke synlig i den regjeringen KrF har valgt å støtte i dag. Det er også vanskelig å se for seg at KrF vil lykkes i å presse et Høyre og Fremskrittspartiets politikk i den retningen. Likeverd mellom mennesker er utgangspunktet for en politisk tradisjon der det å løfte de svakeste i vårt eget samfunn og bistand til verdens fattige er viktig i seg selv.

Synet på jorden som guds skaperverk har gjort den norske kristendemokratiske bevegelsen og den norske kirken til en tydelig del av gode, norske miljøkrefter, noe som i dag er viktigere enn noensinne i møte med klimatrusselen.

Sakene

Slik jeg ser det, plasserer dette verdisynet KrF og norsk kristendemokrati tydelig inn i sentrum-venstre i norsk politikk. Det er der de finner gjenklang for flest av sine grunnleggende verdier. Slik jeg ser det er det også her de kan få gjennomslag best gjennomslag for sine viktigste politiske saker. Både i praksis, og dersom man trekke linjene fra kristendemokratiets prinsipper, er det noen politikkområder som skiller seg ut som spesielt sentrale, både for KrF og tiden vi lever i.

Blant de viktigste er familiepolitikk, energi- og klimapolitikk og bistandspolitikk.

Olje vil bli stadig mindre viktig i vår økonomi. Da er det avgjørende at vi satser for fullt på vårt andre trumfkort, nemlig menneskene. En god familiepolitikker avgjørende både for at vi skal få barn, at barna skal ha det godt og utvikle seg og at kvinner skal ha høy deltakelse i arbeidslivet. Alle disse tre tingene er avgjørende for Norges framtid.

Energi- og klimapolitisk trenger norsk sosialdemokrati et tydelig sentrum som går i front og tvinger fram de gode løsningene så vi kan starte veien mot lavutslippssamfunnet. Her er norske kristendemokrater allerede på god vei i politikkutviklingen, men utviklingen bremses av de blåblå som verken har viljen eller det ideologiske grunnlaget som er nødvendig for å gå foran i denne avgjørende saken.

I et stadig mer globalisert samfunn er ikke bistand noe vi gir for å være greie, det er helt nødvendig. Norsk bistandspolitikk i framtida må ha langt flere og tydeligere mål enn bare å være en prosentsats av statsudsjettet. I et sentrum-venstre samarbeid kan KrF bidra til å skape en god, konstruktiv utvikling på dette avgjørende området, i stedet for å måtte legge hele sjelen sin inn bare på å få opp bistanden til et anstendig nivå slik rollen blir med dagens regjering.

Dette er saker der KrF har stor kompetanse og kan bidra til å utvikle ny politikk, slik at Norge i framtida gjør riktige valg på avgjørende fronter.

Et annet område der norske kristendemokrater kan være ledende er i utviklingen av et multireligiøst samfunn. I fortellingen om hva som er det norske vi, kombinert med den menneskeretten religionsfrihet er og skal være, kan kristendemokrater ha en ledertrøye. Hvordan kan vi både videreutvikle fellesskapet vårt og ivareta enkeltmenneskets mulighet til religionsutøvelse.

Selvsagt må et hvert parti holde på og jobbe for sine hjertesaker, men det er avgjørende for en god sentrum-venstrepolitikk for framtidas Norge at KrF ikke lar saker som er tapt fordi verden går videre være det viktigste. Kvinners rett til abort og felles ekteskapslov har kommet for å bli, og dersom kristendemokratiet skal spille en viktig rolle i framtida, kan ikke dette være saker partiet bruker for mye energi og tid på.

Saker som har tidligere spilt en stor rolle for partiet, som kontantstøtten, vet vi i dag at har mange negative konsekvenser. Dessuten er det svært få som benytter seg av ordningen når alternativet er en god og rimelig barnehageplass.

Løsningene

For å oppsummere: Jeg tror kristendemokratiet kan ha en viktig plass i framtidas Norge. Det forutsetter at bevegelsen utvikler seg slik at man finne fellesskap for det som er viktig, og ser hvor man har styrker i å utvikle framtidas løsninger.

I dag har kristendemokratiet i Norge valgt å være støtteparti for den blåeste regjeringen Norge noen gang har hatt. Slik jeg ser det, er ikke det en posisjon som gir grobunn for en positiv utvikling av den kristendemokratiske slik at den kan bidra til disse gode løsningene.

Kristendemokratiet i Norge kan blomstre, og bør være en viktig del av sentrum-venstre i Norge, der den kan speile sine viktige grunnverdier og bidra med sine beste politiske ideer.

Teksten ble først publisert på Kristendemokratisk Forum, 21. oktober 2014. 

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Mørket kommer

    Noe er i ferd med å ta fra oss demokratiet. Og det skjer nesten uten at du...

    Les mer...
  • Høgrekristendom og politikk

    Eg har sett meg lei på at Bjarte Ystebø, Oslo Symposium og høgreorienterte...

    Les mer...
  • Krisa i Europa

    Arbeid, velferd og ulikhet må være sentrum-venstres kampsaker i arbeidet med å...

    Les mer...