Foto: Flickr, CC, Norsk Folkehjelp

Et sted å slå røtter Publisert:

Dersom vi vil unngå at alle flyktninger flytter til Oslo, må vi gi dem gode tilbud der de først blir bosatt.

I forslaget til nytt program for Senterpartiet tar de til orde for å «utrede en ordning med flerårig boplikt for flyktninger og asylsøkere i kommunene de blir bosatt i». Bergens Tidende er kritiske, og mener boplikt er prinsipielt problematisk og kan gjøre integreringen vanskeligere. Klassekampen har trukket fram forslaget som «et konstruktivt svar på opptil flere utfordringer Norge har når vi skal motta mange flyktninger.»

Det er flere ting som må gjøres for å hindre utvikling som gettofisering og parallellsamfunn. Begrepet «getto» betegner slumpregede byområder med innvandrerflertall og lav sosioøkonomisk status, der befolkningen lever isolert fra resten av samfunnet og har få flyttemuligheter. Parallellsamfunn brukes som betegnelse for å beskrive områder som kjennetegnes av normoppløsning, høy kriminalitet, utenforskap, ekstrem sosial kontroll, og stor mistillit mot storsamfunnets institusjoner, spesielt politiet.

I Norge har vi absolutt ikke parallellsamfunn, og heller ikke gettoer. Det finnes bydeler i for eksempel Oslo og Drammen der personer med minoritetsbakgrunn utgjør flertallet, men de er ikke slumområder og kan dermed ikke kalles gettoer. De er heller ikke preget av høyere kriminalitet enn andre bydeler, og kan tvert imot være trivelige og gode bydeler å bo i.

I Norge har vi absolutt ikke parallellsamfunn, og heller ikke gettoer

Etnisk segregering

Men selv om integreringen går bedre i Norge enn i Sverige, har vi likevel en utvikling i retning av økende segregering. På sju grunnskoler i Oslo er andelen etnisk norske elever under ti prosent. Et problem med bokonsentrasjon er at det kan virke selvforsterkende. Når minoritetsbefolkningen kommer i flertall i et område, har personer som ellers tilhører majoriteten en tendens til å flytte ut.
En slik etnisk segregering er spesielt uheldig når den kommer på toppen av sosial og økonomisk segregering. Det minsker mulighetene for kontakt og samhandling på tvers av klasse og etnisitet. En slik kontakt er helt avgjørende for å opprettholde det høye nivået av tillit og sosial kapital vi har i Norge. Dessuten kan segregering vanskeliggjøre sosial mobilitet. Vi vet at fattigdom går i arv – hvor du bor har stor betydning for hvordan du vil klare deg videre i livet.

En slik etnisk segregering er spesielt uheldig når den kommer på toppen av sosial og økonomisk segregering

Vi har flere politiske virkemidler for å hindre gettofisering.

Politiske virkemidler

Det viktigste virkemiddelet er bosettingspolitikken som skal sikre en spredt bosetting av flyktninger ute i kommunene. Men minst like viktig er å sikre stabile boforhold videre, og hindre for mange sekundære flyttinger til Oslo, Drammen og andre store byer i østlandsområdet.

Flytting til større byer kan ofte gi flyktninger bedre muligheter med tanke på jobb og utdanning, men kan også være integreringshemmende. Spesielt dersom man ender opp som trygdemottaker i innvandringstette områder.

I Agenda-notatet «Ti bud for bedre integrering», utarbeidet av sentrale politikere fra sentrum-venstre-partier i samarbeid med Tankesmien Agenda, tas det til orde for å finne gode måter å begrense sekundære flyttinger på.

For det første må flyktninger bosettes der det er grunnlag for å bli og lykkes. For det andre må det gjøres mer enn i dag for å sikre varig jobb og bygge nettverk. Bedre tilrettelagt kompetansebygging og karriereveiledning sammen med strategisk bosetting kan bidra til dette. Manglende nettverk og dårlige muligheter på første bosted kan gjøre det mer fristende å søke fellesskap med andre i samme situasjon i sentrale byområder.

For det første må flyktninger bosettes der det er grunnlag for å bli og lykkes

Det toårige introduksjonsprogrammet, som er obligatorisk for dem som ikke kan forsørge seg selv, gjør allerede i dag at mange slår rot i den første bosettingskommunen. Men på grunn av rekordstore ankomster i fjor har mange blitt bosatt i kommuner med relativt svakt integreringstilbud til flyktninger. Dette øker sannsynligheten for økte sekundære flyttinger til Oslo-området. Integreringstilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger gis for fem år. En mulighet er å forplikte flyktninger til å bli værende i sin tildelte kommune – for eksempel gjennom økonomiske insentiver- i disse fem årene, med mindre man i mellomtiden finner seg jobb eller starter med ordinær utdanning et annet sted. Slike muligheter bør vi utrede videre.

Må bekjempe sosial kontroll

Ved siden av å arbeide målrettet mot segregering, blant annet gjennom en større spredning av sosialboliger i de store bykommunene, er det nødvendig å gjøre de allerede segregerte boligområdene så velfungerende og attraktive som mulig. Norge er et godt eksempel på at boligsegregering ikke nødvendigvis fører til utvikling av parallellsamfunn. Det avgjørende er å skape muligheter for sosial mobilitet for alle.

Norge er et godt eksempel på at boligsegregering ikke nødvendigvis fører til utvikling av parallellsamfunn

Det handler om gode barnehagetilbud med medarbeidere som snakker godt norsk slik at barna får et best mulig utgangspunkt når de starter i skolen. Skolen er den viktigste integreringsarenaen vi har. Skoler med høy andel av elever med minoritetsbakgrunn må få tilført ekstra ressurser for i større grad kunne involvere foreldrene og bygge gode skole-hjem-relasjoner.
Disse bydelene bør bli mer attraktive, blant annet gjennom lokalisering av biblioteker, museer, idrettsarenaer, parker og andre attraksjoner og fritidstilbud.

Å bo i innvandringstette områder må ikke føre til at kvaliteten på de offentlige tjenestene blir dårligere. Det må heller ikke føre til at de som bor der lever mindre frie liv. Ett av de viktigste tiltakene mot parallellsamfunn er å arbeide systematisk mot ekstrem sosial kontroll. Agenda-utvalget har blant annet foreslått etableringen av en støttetjeneste for religiøse avhoppere og andre som frykter represalier for å bryte med normene i gruppen de tilhører.

Agenda-utvalget har foreslått etableringen av en støttetjeneste for religiøse avhoppere

Uansett hvor du bor i landet og uansett hvilken kultur du kommer fra, så må du bli møtt med de samme kravene og ha de samme rettighetene og mulighetene. Det er det god integrering handler om.

Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen og Sylo Taraku og stod først på trykk i Klassekampen 7. september 2016.

 

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Uten kompetanse, ingen verdiskapning i Nord

    Nord-Norge kan bli hele Norges næringslokomotiv, men dagens lave kompetansenivå...

    Les mer...
  • Nabobarnas muligheter er i våre hender

    Vi kan skape like muligheter gjennom lokalpolitikk, det handler ikke bare om...

    Les mer...
  • Sylvi Listhaugs elitemottak virker ikke

    Elitemottak, pisk og belønning til noen få utvalgte virker ikke. Hvis målet er...

    Les mer...
  • La oss finne en kur mot ulikhet

    Dersom vi hadde klart å eliminere kreft som dødsårsak, vil forventet levealder...

    Les mer...
  • Ulike muligheter

    Si meg hvor du bor og jeg skal si deg hva du blir.

    Les mer...
  • Lave lønninger er ikke veien til integrering

    Integreringen må basere seg på lærdommen fra den norske modellen.

    Les mer...
  • Barn skal ikke tvinges

    Vårt primære mål er å hindre at barn tvinges til å bruke hijab og niqab mot sin...

    Les mer...
  • Hvordan unngå ghettoer?

    At vi i dag ikke har ghettoer eller parallellsamfunn, må ikke få oss til å...

    Les mer...