Foto: Unsplash / Roya Ann Miller

Elitekritikk = populisme? Publisert: ,

Det er viktig å nyansere. Alt er ikke det samme. Det er stor forskjell på folkelig engasjement og grupper som sprer fremmedfrykt og mistillit.

Forfatter Dag Hareide har vært i Universitets aula og hørt på foredragene om høyrepopulisme som ble arrangert av Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo. Gjesteforelesere var Catherine Fieschi fra England og Alice Marwick fra USA, begge prominente akademikere på feltet. I et innlegg i Klassekampen 21. november kommer han med noen gode innvendinger og interessante refleksjoner.

Han spør derfor om vi mener at folkebevegelser skal erstattes av elitens undervisning?

For det første er Hareide kritisk til fremstillingen av velgere med mindre utdanning som et problem. I den forbindelse viser han til erfaringene i Norge der folk med mindre utdanning og makt har organisert seg mot eliten og vunnet fram viktige seiere gjennom demokratiet. Han spør derfor om vi mener at folkebevegelser skal erstattes av elitens undervisning?

Selv har vi ikke forstått forelesere dit hen at det viktigste tiltaket mot høyrepopulisme er mer utdanning. Det ble riktignok konstatert at utdanningsnivå er den største indikatoren for om noen støtter et høyrepopulistisk parti. Fra annen forsking vet vi også at det er en sammenheng mellom høyere utdanning og progressive og tolerante holdninger. Men satsing på utdanning er ikke viktig for å redusere velgergruppen til populistiske partier. Utdanning er viktig for å håndtere omstillingen til ny tid. Folk med lav utdanning har betalt den største prisen for teknologisering og globalisering. Det er derfor denne gruppen ofte kalles for «globaliseringstapere».

Løsningen er ikke å bringe nedlagt industri tilbake – vi må omstille oss til en ny tid.

Arbeiderklassens stolte identitet har i mange land blitt erstattet av en følelse av å være glemt og overflødiggjort. Ikke alle bør ta høyere akademisk utdannelse, samfunnet vårt trenger ulik kompetanse og det er stort behov for fagarbeidere. Løsningen er ikke å bringe nedlagt industri tilbake – vi må omstille oss til en ny tid. Det viktige er å sikre at ingen blir hengende igjen.

Hareides andre ankepunkt er fremstillingen av folkebevegelser mot EU som populisme. Han spør hva Brexit, eller Nei til EU-bevegelsen i Norge – som også hadde eliten mot seg – har med høyrepopulistiske strømninger i Nederland, Frankrike og Østerrike å gjøre? Vi er helt enig at elitekritikk eller motstand mot EU ikke i seg selv er populisme. Dessuten er ikke populismen udelt negativt. Å gi glemte velgergrupper en stemme er viktig i et demokrati. Populistene klarer ofte å mobilisere folk som ellers ikke ville deltatt i demokratiske prosesser grunnet den sterke mistilliten mot elitene. Populistene kan også fungere som et viktig korrektiv til selvtilfredse og arrogante eliter.

Problemet oppstår når populistiske ledere konstruerer et svart-hvitt bilde i forholdet mellom eliten og folket.

Problemet oppstår når populistiske ledere konstruerer et svart-hvitt bilde i forholdet mellom eliten og folket, og når de påberoper seg å være de eneste sanne representantene for folket. Videre er det skremmende når høyrepopulistene skaper et skille mellom oss og dem, og setter svake grupper opp mot hverandre. Dette er noe helt annet enn folkelige bevegelser som Hareide trekker fra. Vi deler Hareides bekymring over uthulingen av demokratiet i Ungarn og Polen.

Under arrangementet ble det viet stor oppmerksomhet til hatretorikk og polarisering via internett og sosiale medier. Også på dette punktet har Hareide et godt poeng når han skriver at internett også kan ha sine positive sider. Et eksempel på det er nettopp organiseringen av protester mot illiberale reformer i Polen i sommer i år. Folket som organiserte seg mot den nye eliten klarte å stoppe noen av de verste angrepene på rettsstaten. Disse protestene hadde neppe vært mulig uten sosiale medier.

Det er viktig å nyansere. Alt er ikke det samme. Det er stor forskjell på folkelig engasjement og grupper som sprer fremmedfrykt og mistillit.

Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen og Sylo Taraku. Den sto først på trykk i Klassekampen 3. desember 2017.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Trump sjokkerer, vi reagerer

    Trump har sviktet på mange av de store lovnadene, men kan likevel vinne valget...

    Les mer...
  • Hvis ikke liberale – hva da?

    Jeg setter kaffen i halsen. Sier Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og...

    Les mer...
  • Familier hindrer jenter i å leve frie liv

    Jeg har sett Iram Haqs film «Hva vil folk si». Det er hjerteskjærende å se...

    Les mer...
  • Innvandring splitter mediene

    Denne sommeren har de innvandringskritiske nettavisene Document.no og Rights.no...

    Les mer...
  • Menneskerettar i populismens tid: Korleis styrke menneskerettane i norsk politikk?

    Kor og korleis er menneskerettar under press, og kva har bidreg til...

    https://tankesmienagenda.no/no...
  • Populistisk vind i Europa – Hva står på spill og hvordan respondere?

    Populisme kan være en motvekt til elitemakt, men kan også bidra til å...

    https://tankesmienagenda.no/no...