Eiendom bør beskattes hardere, skriver Hannah Gitmark. Foto: FlickrCC, Bernt Rostad

Eiendom bør beskattes hardere Publisert:

Gunstig boligbeskatning har bidratt til at mange nordmenn eier egen bolig. I dag er det subsidiering av dem som har mest fra før.

«Det er ikke alle som forstår disse enkle sammenhenger», skriver Trygve Hegnar i avisens leder onsdag 20. september, og sikter til meg. Min uvitenhet og mangel på forståelse handler i dette tilfellet ifølge Hegnar om boligmarkedet og skatt. Hegnar har hisset seg opp etter at jeg i Klassekampen var kritisk til økningen av sekundærboliger, spesielt i byene.

Den lempelige beskatningen av eiendom har kostet oss om lag 50 milliarder i året

Eiendom har gjennom mange år vært fordelaktig behandlet i skattesystemet vårt, med store rabatter i formuesskatten og lave ligningsverdier. Samtidig har det vært delt ut store skattefradrag på gjeld. Den lempelige beskatningen av eiendom har kostet oss om lag 50 milliarder i året. Den har gjort det svært attraktivt å investere i eiendomsmarkedet. Det er imidlertid viktig å minne om at regjeringen økte beskatningen av sekundærboliger og dessuten høynet egenkapitalkravet for disse, i tråd med råd fra OECD og IMF. Forhåpentlig vil dette dempe etterspørselen etter sekundærboliger til utleie og investeringsobjekter. Jeg er ikke alltid enig med Siv Jensen. Men jeg tror både finansministeren eller OECDs økonomer er gode på å forstå både enkle og komplekse sammenhenger.

Øker vi skatten på eiendom, vil en større andel av boligene som selges gå til dem med dårligere råd. Økt skatt på eiendom gir også rom for å sette den ned andre steder, for eksempel på arbeid – noe som er i tråd med alle faglige råd. For eksempel var dette hovedelementet i Scheel-utvalgets utredning om et nytt konkurransedyktig skattesystem. Jeg tror Scheel-utvalgets medlemmer er gode på å forstå både enkle og komplekse sammenhenger.

Det er muligens min begrensede forståelse av enkle sammenhenger som gjør at jeg tidvis sliter med å følge Hegnars resonnement

Det er muligens min begrensede forståelse av enkle sammenhenger som gjør at jeg tidvis sliter med å følge Hegnars resonnement. Først skriver han nemlig at økt interesse for sekundærboliger kun «angivelig» har bidratt til å presse boligprisene opp. Senere vedgår imidlertid redaktøren at interessen for boliger som investeringsobjekt for utleie har bidratt til økt etterspørsel og prispress – og at dette er bra, fordi det er «legitimt og nødvendig at det kommer nytt i leiemarkedet». Men hva er det egentlig som skjer? Når eiendom blir veldig attraktivt stiger prisene. I en rapport fra IMF vises det at boligprisene i Norge har steget 140 prosent siden 2000, dobbelt så mye som prisveksten. I dag mener IMF at boliger i Norge er 40 prosent overpriset.

Det gjør det vanskeligere for dem med færre midler å komme seg inn på markedet. De utdelte skattesubsidiene har gjort porten videre for dem som allerede var inne, mens de har stengt den helt for veldig mange andre. Samtidig har det bidratt til å vri investeringer vekk fra verdiskapende aktivitet, der vi kunne trengt dem.

Jeg holder meg til tanken om at det er mer effektivt å bruke virkemidler som direkte treffer det en ønsker å oppnå

Uansett: Om Trygve Hegnar er bekymret for at færre eiendomsspekulanter på markedet gir høyere leiepriser, kan vi gjerne diskutere videre tiltak for å avhjelpe situasjonen for dem som står utenfor. For eksempel økt bostøtte til dem med dårlig råd eller bygging av flere studentboliger. «Right to buy»-prosjekter er også spennende. Det er mulig det er en genial tanke at skatt på eiendom, formue og kapital primært skal designes ut fra å få lave leiepriser på bolig. Det er en original teori, så om den er sann er såpass revolusjonerende at den nok vil ende med en nobelpris i økonomi. Da skal jeg stå først i køen og gratulere Trygve Hegnar. Inntil da holder jeg meg til tanken om at det er mer effektivt å bruke virkemidler som direkte treffer det en ønsker å oppnå. Vil vi at folk skal spise mer grønnsaker, subsidierer vi det. Vi gir ikke skattelette på kunstgjødsel.

Dette betyr ikke at jeg er mot et velfungerende leiemarked. En fjerdedel av nordmenn eier ikke egen bolig i dag. Ikke alle disse skal, eller bør gjøre det. Jeg viste i Klassekampens sak til studenter helt uten egenkapital og inntekt som et eksempel på dette. Jeg er imidlertid svært kritisk til et system der staten med det samme grepet gir de som har mest muligheten til å få mer (de som leier har langt lavere inntekt enn de som eier) og med det samme grepet fratar andre den samme muligheten. Det er både umusikalsk og urettferdig. Samtidig som Norge skatter eiendom (formue, arv og fast eiendom) med om lag halvparten av snittet i OECD, er vi også et av landene i det samme området som bruker minst på sosiale botiltak.

Gunstig boligbeskatning har historisk bidratt til at mange nordmenn eier egen bolig. I dag er det subsidiering av dem som har mest fra før, på bekostning av resten. Det er dårlig bruk av fellesskapets ressurser.

 

Tilsvaret er skrevet av Hannah Gitmark og sto først på trykk i Finansavisen 23. september 2017.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Avblås den sosialdemokratiske krisen i Norge

    Når Ap skal finne ut hvorfor valget gikk så galt er det enkelte analyser de bør...

    Les mer...
  • Pizza-tull fra Torbjørn Røe Isaksen

    Kunnskapsministeren har laget en hjemmevideo om pizza og økonomi. Den er...

    Les mer...
  • Slik kan formuesskatten forbedres

    Formuesskatten er ikke ødeleggende for norsk næringsliv. Vi bør likevel...

    Les mer...
  • Myter og fakta om norske rike

    Her er seks myter og fakta om hvordan det er å være rik i Norge.

    Les mer...