Foto: Unsplash, Cc, Ej Yao

Civita og Clemet må forholde seg til virkeligheten Publisert:

Det som er bra for fellesskapet er ofte bra for næringslivet, og motsatt.

Så forsøker hun å bevise dette ved å forklare hvor viktig markedsøkonomien og privat sektor er for et lands velstand, sett opp mot en planøkonomi.Som om venstresiden i Norge har tatt til orde for planøkonomi? Clemet vet selvsagt at partiene på venstresiden legger til grunn en blandingsøkonomi, der markedet og staten utfyller hverandre.

For markedet gir oss svært mye godt, som innovasjon og effektiv ressursbruk, men også markedsfeil og manglende fordeling. Venstresidens politikk handler om å legge til rette for så mye marked som mulig, med så mye regulering som nødvendig.

Venstresidens tilnærming til markedet er også i tråd næringslivets egeninteresse, fordi velferd og reguleringer sikrer oppslutning om markedet. Undersøkelser viser at nordmenn er positive til næringslivet, og til at private som tar risiko skal tjene penger. Det kommer blant annet av at gevinstene fra handel og næringsvirksomhet fordeles på mange.

Det er veldig synd at Kristin Clemet tillegger sine motstandere meninger de ikke har. For det er absolutt rom for nye tanker og et kritisk blikk på norsk næringsdebatt, slik den faktisk er.

Når norsk økonomi skal blir grønnere, er næringspolitikk noe av det mest spennende og viktigste vi kan debattere.

Jo mer glad man er i velferdsordningene våre, jo mer glad bør man også være i næringslivet. Så er det vel nettopp denne sammenhengen som gjorde at næringspolitikk var blant de viktigste sakene på SVs landsmøte nylig.

Det samme gjaldt for Senterpartiet, som vedtok ny politikk for bruk av norske naturressurser. Og helt i skyggen Arbeiderpartiets vedtak om å ikke konsekvensutrede oljeutvinning i sårbare naturområder i Lofoten, Vesterålen og Senja kom en lang rekke vedtak i den grønne industripolitikken, både i og utenfor petroleumsnæringen.

Flere av vedtakene vitner om en modig retning for Arbeiderpartiets grønne næringspolitikk, som å sette mål for økt karbonproduktivitet i industrien. MDG på sin side har økt vår felles bevissthet om den alvorlige klimarisikoen som næringslivet og norsk økonomi står foran.

Sentrum-venstresiden har lang tradisjon for ikke å være redd for å bruke politikk slik at bedrifter kan etableres og vokse i hele landet. Som for eksempel i oljepolitikken fra 70-tallet, der verdiene fra norsk olje- og gassproduksjon har kommet hele befolkningen til gode, som følge av offentlige reguleringer. Equinor, som er et resultat av framsynt sosialdemokratisk politikk, er i dag Nordens desidert største selskap.

Sitter så høyresiden med nøkkelen til hvordan vi skal sikre vekst og gode rammevilkår for norske bedrifter? I næringspolitikken har høyresiden oftest lagt seg på en «tilretteleggende» linje som har vist seg å være utdatert i møte med økonomifagets realiteter, og hva vi i dag vet om innovasjon.

Næringspolitikken til høyresiden reduseres dessuten fort til en debatt om formuesskatten, selv om det ikke finnes bevis for at redusert formuesskatt gir flere arbeidsplasser. Og når høyresiden ikke snakker om formuesskatt, snakker de ofte om private aktører i den offentlige velferden.

Clemet gjør denne feilen selv. Hun mener at siden venstresiden har vært motstandere av at noen har gjort seg svært rike på å levere private velferdstjenester til det offentlige, er det et bevis på at de ikke skjønner næringslivets betydning for landet. Denne feilslutningen er håpløs.

Det er sant at mange på venstresiden er skeptisk til om velferd og omsorg i det hele tatt er egnet til å organiseres etter markedslogikk. Men uavhengig av om man er for eller mot private leverandører av velferdstjenester, kan ikke næringspolitikken reduseres til et spørsmål om private aktører i velferd. For høyresiden mener vel ikke at det er konkurranse om å levere de offentlige tjeneste vi skal leve av i Norge i framtida?

Norsk næringsliv er full av bedriftseiere og ansatte som ønsker å gjøre samfunnet vårt bedre. Norske bedrifter utvikler teknologi, materialer og tjenester i verdensklasse. De leverer varer og tjenester som møter forbrukernes behov, og bedriftseiere skaper arbeidsplasser på stadig mer bærekraftige måter. Når bedriftene gjør det godt gir det ringvirkninger lokalt og nasjonalt.

Men norsk næringsliv møter nå usikkerhet på grunn av klimakrisen, miljøutfordringer og teknologiske endringer. Nettopp slike forhold kan gjøre at mange bedrifter kan vegre seg mot å gjøre risikable investeringer som kunne gitt grønn og teknologi-tung innovasjon, til det beste for samfunnet.

Da trenger næringslivet et strategisk partnerskap med det offentlige, der begge parter må gjøre det den andre ikke kan, og sammen skape resultater som ellers ikke ville blitt skapt, i tråd med økonom Mariana Mazzucatos ideer. Og det er nettopp dette gjensidig avhengige forholdet mellom offentlig sektor og næringslivet i innovasjonsprosesser partiene på venstresiden synes å ha skjønt best.

Det er så absolutt nødvendig med mer debatt om næringslivet i Norge.

Men dersom høyresidens næringspolitikk framover skal handle om feilslått kritikk av den norske venstresiden, framfor egen politikkutvikling, vil de få det vanskelig. For etter landsmøtene til partiene i sentrum-venstre å dømme, vil konkurranse om hvem som har den beste næringspolitikken bli tøff framover.

Kronikken er skrevet av Sigrid Hagerup Melhuus og stod først på trykk i Dagbladet.