Foto: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Bryr NHO seg om verden, bør de også bry seg om bistanden Publisert:

Det er positivt at NHOs årskonferanse setter fokuset på globale utfordringer og løsninger, men bommer med sine løsninger om norsk bistand.

Før jul skrev daværende fungerende direktør (nå direktør) i NHO Ole Erik Almlid følgende: Nå er det på tide at vi erkjenner at investeringer og handel betyr mer for utvikling i fattige land enn hva bistand gjør, og argumenterte for endringer i forvaltningen av bistand til å bistå norsk næringslivs investeringer i utviklingsland. Det er ikke vanskelig å være enig med Almlid i at handel og investeringer er viktigere enn bistand. Dette har også de fleste i utviklingsbransjen erkjent for lenge siden. I 2017 utgjorde utenlandske direkteinvesteringer til utviklingsland 671 milliarder dollar. Den totale globale bistanden var til sammenligning på 146 milliarder dollar.

Blander kortene
Problemet er bare at Almlid foreskriver helt feil medisin: Å bruke mer bistand til å fremme norsk næringsliv ute, og samtidig flytte bistandskompetansen hjem. Dette er ikke en farbar vei. Det kan godt være at ambassadene skal bli flinkere til å bistå norske selskaper med faglig kunnskap om lokale forhold, men vi må ikke lures til å tro at bistandens tid er forbi. Mange land er fortsatt helt avhengige av bistand, og å kutte den vil få dramatiske konsekvenser for millioner av mennesker. Tatt i betraktning antallet mennesker som har fått et bedre liv på grunn av norsk bistand, for eksempel innenfor områder som helse og utdanning, er dette kanskje noe av det mest effektive vi bruker statsbudsjettet vårt på.

Vi må heller ikke glemme at bistand og private investeringer har ulike formål. Vi skal derfor være forsiktige med å blande næringsutvikling med næringsfremme. Bistandens formål er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling, ikke hjelpe norske selskaper til å tjene penger i nye markeder.

Business ingen mirakelkur
Det er liten tvil om at investeringer i privat sektor i utviklingsland trengs, og også kan bidra til utvikling først og fremst ved å skape jobber for en ung og utålmodig befolkning. Men selv om private selskaper ofte bringer med seg kapital og ny teknologi, er det ingen automatikk i at investeringene fører til verken anstendige arbeidsplasser eller bredere utvikling. Det er nok av eksempler gjennom historien av utenlandske investeringer som har gått via lommene på korrupte mellommenn og politikere (ofte rett ut igjen til skatteparadis) og selskaper som har stått for miljøødeleggelser og grove brudd på menneskerettigheter. Shells oljesøl i Nigeria er ett eksempel. Gruveindustrien i Kongo et annet.

Nå er selvfølgelig ikke norske selskaper i verstingklassen, og de er ofte ettertraktede samarbeidspartnere for både myndigheter og lokalt næringsliv. Men også norske selskaper har en bunnlinje de skal ivareta. De investerer ikke først og fremst i nye markeder av altruistiske grunner, men for å tjene penger. Det er en ærlig sak, men det viser at vi ikke kan overlate utvikling til næringslivet alene.

Vinn-vinn er mulig
Så er det selvfølgelig slik at norske selskaper kan ha en merverdi vis-a-vis andre lands selskaper og bidra positivt. Dette gjelder spesielt på områder vi er verdensledende på. Olje- og gassektoren er et åpenbart eksempel. Fornybar energi et annet. Mange utviklingsland, spesielt i Afrika, er interessert i norsk teknologi og kunnskap på dette området. Her kan vi bidra, og investeringene vil kunne ha en effekt hvis det gjøres på en riktig måte under de riktige forutsetningene. Og her kommer vi til kjernen i hvorfor Almelids ønske om å bytte ut bistand med business er en dårlig idé:

I landene vi samarbeider med, både på næringslivssiden og med bistand, er utfordringene mange og komplekse, og det tar tid å skape bærekraftig utvikling. Samtidig er det høy grad av politisk og økonomisk uforutsigbarhet. Det vi støtter i dag, er ikke nødvendigvis det lureste å støtte i morgen. Noe av det viktigste vi kan gjøre er derfor å ha et langsiktig perspektiv på vår utviklingspolitikk med rom for fleksibilitet. Å legge alle eggene i én kurv – i dette tilfellet business – vil være en dårlig strategi.

Demokrati i bytte med investeringer?
Selvfølgelig kan – og må – næringslivet med. Men vi må ikke glemme at mange utviklingsland har flere utfordringer enn å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Åpne og demokratiske rettssystemer som gjør at næringslivet kan operere på en god måte er et klassisk problem. Akkurat nå er også press på demokratiske institusjoner og sivilsamfunn en urovekkende trend i mange utviklingsland.

I for eksempel Tanzania og Mosambik, viktige land for både norsk næringsliv og norsk bistand, er sivilsamfunnsorganisasjoner, akademikere og opposisjonspolitikere under press. Truet til taushet, eller verre: kidnappet, torturert og drept. Flere av dem for å ha kritisert myndigheter og private selskapers brudd på menneskerettigheter eller korrupte praksiser. Vi ser lignende tendenser over hele verden. Som Benedicte Bull skriver i en artikkel i Bistandsaktuelt nylig: Tiden da næringslivsfremme og demokratiutvikling naturlig gikk hånd i hånd synes å være forbi i mange land.

Folk flest vil ha en jobb å gå til, men de vil også ha frihet til å bestemme over sin egen hverdag og kunne si ifra om urett skjer. De vil ikke ha en dårlig jobb for enhver pris/lønn i påvente av demokrati. De vil ha retten til helse og utdanning innfridd, og de vil ha mat på bordet. Derfor må ambassadene styrkes med mer, ikke mindre utviklingskompetanse. Det er først og fremst dette reformen av norsk bistand må levere på.

Kronikken er skrevet av Catharina Bu og stod først på trykk i Bistandsaktuelt.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Mens vi venter på Hadeland

    Kan KrF være en politisk kraft for landbruket, distriktene, et ryddig...

    Les mer...
  • Ulikhet truer verdens fattige

    Skal vi bidra til å redusere fattigdommen i verden, bør utjevning av...

    Les mer...
  • ØKONOMISK ULIKHET I VERDEN: HVORDAN KAN NORSK UTVIKLINGSPOLITIKK GJØRE EN FORSKJELL?

    i dette notatet diskuterer vi hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å...

    https://tankesmienagenda.no/no...