Foto: Unsplash, Carlos Muza

Bitcoin trenger politikk Publisert:

Faren for skatteunndragelse, hvitvasking og kriminalitet, risikoen for store tap, og behovet for reguleringer krever grundig offentlig debatt.

I debatten om digitalisering og teknologi får man ofte inntrykk av at utviklingen er noe som bare skjer, og som vi må ta imot som den kommer. Den grensesprengende blokkjedeteknologien bak Bitcoin har et fantastisk potensial, men økt interesse for kryptovaluta øker også behovene for politisk styring og regulering.

itcoin og Ethereum er de mest kjente kryptovalutaene, men det finnes også mange andre

Bitcoin og Ethereum er de mest kjente kryptovalutaene, men det finnes også mange andre. Kryptovaluta er en samlebetegnelse på digital valuta som bruker kryptografi, altså teknikker for å skjule informasjon som kun autoriserte personer kan avsløre.

Eksplosiv interesse for å investere

Kryptovaluta har hatt liten utbredelse, men noe er i ferd med å skje. Flere banker og finansinstitusjoner ser at teknologien er interessant også for dem. Kryptovaluta gir også nye muligheter for investeringer i ideer og start-ups.

Den islandske artisten Björk deler ut kryptovalutaen Audiocoin med sitt nye album, en valuta rettet spesifikt mot musikkindustrien. Kall meg Floyd «Crypto» Mayweather, sa den verdenskjente bokseren før sommerens prestisjeoppgjør mot Conor McGregor, og brukte anledningen til å promotere norskutviklede Hubii, en såkalt ICO: initial coin offering.

Interessen for å investere i slike nye «coins» har eksplodert det siste året

Interessen for å investere i slike nye «coins» har eksplodert det siste året. Ifølge Forbes hentet Filecoin, et blokkjedebasert lagringsnettverk, inn 200 millioner dollar på bare én time. Også norske virksomheter er i ferd med å se mulighetene. Selskapet Element, som driver gruvevirksomhet i Norge, Canada og på Filippinene, vil ifølge E24 utstede en egen kryptovaluta.

Kryptomyntene med navnene «iron» og «nickel» vil representere underliggende verdier i jern og nikkel, men vil være digitale og basert på blokkjedeteknologi.

Havner utenfor dagens regelverk

Det er særlig tre store utfordringer. For det første faller Bitcoin og annen kryptovaluta langt på vei utenfor dagens finansregelverk, og nordmenn ender opp med å overføre penger til utenlandske børser. Det gjør det vanskeligere for norske myndigheter å følge med på utviklingen. Norsk finansnæring går glipp av lønnsom aktivitet.

Norske forbrukere mister rettighetene de har overfor norske selskaper, og det blir mye mer klønete å rapportere kapitalgevinster og formue til skattemyndighetene.

Mange kryptovalutaer er derfor godt egnet til skatteunndragelse, hvitvasking av penger, finansiering av terror, og betalinger for lyssky og ulovlige tjenester

Som betalingsmiddel gjør den innbygde krypteringen det svært vanskelig å spore personen som utførte transaksjonen. Mange kryptovalutaer er derfor godt egnet til skatteunndragelse, hvitvasking av penger, finansiering av terror, og betalinger for lyssky og ulovlige tjenester. Uten tydelige reguleringer fra myndighetene, kvier seriøse banker seg for å koble seg på, og fraråder kundene sine å investere i slike valutaer.

Fare for boble og tapte sparekontoer

Den andre utfordringen er faren for boble og tapte sparekontoer. I motsetning til den norske kronen, som forvaltes og beskyttes av Norges Bank, står det ingen myndighet bak kryptovaluta. Verdiene svinger mye, og Bitcoin ble nylig omtalt som verdens mest dramatiske boble.

Mange investerer uten særlig kjennskap til teknologien, eller forståelse for hvordan disse markedene fungerer. Selv i Norge er det trolig unge folk som slutter i jobben for å daytrade kryptovaluta, og mange står i fare for å tape pengene sine dersom boblen sprekker.

Enkelt sagt skal det ikke være mulig å tape sparepengene sine over natten

Med kryptovaluta forvalter du selv pengene dine. Etter finanskrisen har Norge innført lovendringer som styrket den norske innskuddsgarantien, og Norge har i dag et av de sterkeste banksikringsfondene i Europa. Enkelt sagt skal det ikke være mulig å tape sparepengene sine over natten. Men disse reguleringene gjelder ikke for kryptovaluta, rett og slett fordi slik handel elegant hopper over banker eller betalingsinstitusjoner som mellomledd.

Vanskelig å skille seriøse fra useriøse aktører

Den tredje utfordringen er at hvem som helst kan lage et såkalt «white paper», som er nok til å starte en ICO, og det er vanskelig å skille seriøse fra useriøse aktører. Mens Bitcoin blir til gjennom mining og allerede har et produkt – et globalt og sikkert nettverk for verdioverføring, går de fleste ICOs ut på å selge «coins» som skal fungere på et nettverk som enda ikke er utviklet.

En coin gir en «nøkkel» til å bruke tjenesten, men det er lite som hindrer teamet i å stikke av med pengene og aldri utvikle eller lansere noe produkt.

Sentralbanker vurderer også å utvikle sin egen kryptovaluta

Ikke kjøp nyutstedt kryptovaluta! advarer EU-organet ESMA, European Securities and Markets Authority. Den 20. november fulgte Finanstilsynet opp med en advarsel mot investeringer i ICOs. Finansmyndigheter over hele verden diskuterer nå reguleringer, og praksis varierer. Også i Finanstilsynet er man i gang med å se på dette.

Sentralbanker vurderer også å utvikle sin egen kryptovaluta. Kina utvikler en digital valuta, og nylig kom nyheten om at USAs sentralbank vurderer det samme. Sentralbanken i Sverige jobber for tiden med å utvikle en digital valuta kalt eKrona, men det er ikke sikkert om dette vil være en kryptovaluta. Norges Bank sier at de også har startet arbeidet med å vurdere om det skal innføres elektroniske sentralbankpenger.

Myndigheter og finansaktører vingler

Det er overraskende liten oppmerksomhet om dette, gitt at det vil kunne få fundamentale konsekvenser for hvordan sentralbanker og banker jobber i fremtiden.

Myndigheter og finansaktører vingler: Kryptovaluta er ikke helt inne i varmen, men ikke helt ute i kulden heller. Imens vokser markedene, børsene og investeringsplattformene som omsetter kryptovaluta.

Faren for skatteunndragelse, hvitvasking og kriminalitet, risikoen for store tap, og behovet for reguleringer krever grundig offentlig debatt, og bør stå høyt på agendaen hos våre folkevalgte politikere. Teknologisk utvikling skaper mange nye muligheter. Likevel er det vi som samfunn og politikerne våre som skal ta stilling til hvordan vi benytter og regulerer teknologien. Da må vi henge med i svingene.

Kronikken er skrevet av Hilde Nagell og sto først på trykk i Aftenposten 11. desember 2017

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Alle må regnes på, også SSB-ansatte

    Omstilling blir vanskelig når noen få kappes om å skrike høyest. Særlig hvis...

    Les mer...
  • Vi trenger en ny arveavgift

    Vi trenger politikk som gjør det lurere å jobbe hardt enn å arve.

    Les mer...
  • Hvis ikke liberale – hva da?

    Jeg setter kaffen i halsen. Sier Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset og...

    Les mer...
  • Vipps, så vokste ulikheten

    Ikke bare viser ny forskning at skattemoralen er svært lav blant de aller...

    Les mer...