Foto: Flickr, cc, Killian Munch

Vi trenger vaktbikkje som kan vokte statskassen Publisert:

Dagens regjeringspartier foreslo i 2011 at uavhengige eksperter skal følge med på og vurdere politikernes pengebruk. Nå trengs de virkelig.

Dagens regjering har satt rekord på to lite hyggelige områder: Utgiftsvekst og oljepengebruk. Utgiftene på statsbudsjettet utgjør i dag rekordhøye 59 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp). Inndekningen henter regjeringen med massive jafs av fremtidens generasjoners sparebøsse. De siste seks årene har oljepengebruken økt seks ganger raskere enn økonomien har vokst.

Nå åpner den også for trikse med budsjettet ved å legge utgifter «under streken».

Regjeringens massive pengebruk innebærer at nedtrappingen av oljepengebruken må starte tidligere enn forventet. De som skal styre norsk politikk i årene som kommer, må prioritere langt tøffere enn forutsatt.

Vi må sikre landets innbyggere en bærekraftig forvaltning av ressursene. Et nyttig tiltak kan være å etablere et uavhengig finanspolitisk råd, med ansvar for å analysere finanspolitikken uten politisk påvirkning fra regjeringen.

Slike råd finnes i nesten alle EU-land, herunder vårt naboland Sverige. Det regjeringsoppnevnte rådet der består av seks økonomer fra akademia, næringsliv og offentlig sektor, samt én fra et av de andre nordiske landene, nå NTNU-professor Ragnar Torvik.

Rådets mandat er å evaluere om finanspolitikkens kortsiktige utforming er i tråd med langsiktig.

Selv om svenskene ikke har et oljefond som oss, har de en regel som ligner handlingsregelen: Det offentlige skal ha et overskudd tilsvarende en tredjedels prosent av bnp over konjunktursyklusen. Rådet vurderer hvorvidt budsjettreglene er overholdt og kvalitetssikrer analysene politikken bygger på. Vurderingene samles i en årlig analyse som legges frem for Riksdagen.

Mange i Sverige som var skeptisk til rådet i utgangspunktet, er positivt innstilt nå.

Det er selvsagt ikke slik at regjeringens økonomiske politikk i dag ikke utsettes for kritisk evaluering. Det skjer blant annet i den løpende mediedebatten. Mange motstemmer har for eksempel kommet til orde med kritikk mot oljepengebruk. Forslaget om å bruke penger «under streken» har også vært heftig omdiskutert.

Uavhengige ekspertutvalg på enkelttemaer er også verdifulle bidrag, som for eksempel Thøgersen-utvalgets rapport om handlingsregelen. Men hverken medieutspill eller utvalg gir en helhetlig og systematisk evaluering. Finansdepartementets såkalte «rådgivende utvalg for modell – og metodespørsmål», møtes et par ganger i året og gir sikkert nyttige vurderinger. Det utgir imidlertid ingen evaluering av den økonomiske politikken tilgjengelig for offentligheten.

Perspektivmeldingen, som utgis av regjeringen med jevne mellomrom, er også et godt utgangspunkt for å diskutere langsiktig bærekraft, men Finansdepartementet selv utarbeider den. Den er heller ikke et årlig korrektiv til den økonomiske politikken som føres.
Derfor vil en institusjonalisert metode for regelmessig, uavhengig og offentlig tilsyn slik et finanspolitisk råd er, være et verdifullt tilskudd.

Ideen bør hør ha appell hos regjeringen: Regjeringspartiene har nemlig foreslått det selv. I 2011 fremmet et daværende mindretall på Stortinget bestående av Venstre, KrF, Frp og Høyre et forslag om dette, der de blant annet peker på at det ut fra demokratiske maktfordelingsprinsipper er viktig at politikken preges av åpenhet, og at makt ikke blir for konsentrert.

De fremholdt den gang at dette i «særlig grad vil være viktig i tiden som kommer, når inntektene fra petroleumssektoren etter hvert flater ut og reduseres, samtidig som utgiftene til helse, eldreomsorg og pensjoner øker», noe som vil «gi omstillingsutfordringer».

Da disse partiene selv kom til makten, var ikke uavhengig kontroll og evaluering av finanspolitikken så viktig lenger.

Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda.
Det er selvsagt de folkevalgte som skal ha kontroll over den økonomiske politikken. Det er imidlertid liten grunn til å være bekymret. Et finanspolitisk råd skal ikke uttale seg om de politiske prioriteringene, men bedømme om reglene politikerne selv har bestemt overholdes – og belyse kortsiktige ønsker opp mot langsiktige mål. Det vil fremdeles være politikernes oppgave og privilegium å vekte ulike hensyn opp mot hverandre og treffe avgjørelser. En ekstern evaluering ville utvilsomt fungert disiplinerende for regjeringen i den økonomiske styringen av landet.

Det vil også være betryggende for Stortinget og velgerne å få faglige motforestillinger mot regjeringens økonomiske politikk frem i lyset og dermed gi et bedre beslutningsgrunnlag. Et slikt råd kan derfor bidra til bedre kontroll over utviklingen i økonomien

Kronikk skrevet av Hannah Gitmark og stod først på trykk i Dagens Næringsliv.