Det er typisk norsk å være stolt og tolerant Publisert:

Trygghet på sin egen identitet er et godt utgangspunkt for toleranse for andre.

For en del år siden så jeg på en fotballkamp sammen med en gruppe tyskere på en pub i Syden. Det var verdensmesterskap, og siden jeg heiet på Tyskland, tenkte jeg at det kunne vært gøy å se kampen sammen med tyske turister. Tyskland vant, slik de pleier å gjøre. Stemningen sto ikke i taket. Tyskerne ble selvsagt glade, men feiringen var ganske dempet. Jeg spurte en av dem jeg drakk øl med om hvorfor det var så lite jubel. «Vi tyskere er aldri helt fornøyde», sa han som en forklaring. Så la han til at de pleier å være litt mer nøkterne i utlandet enn hjemme i Tyskland.

Nordmenns entusiastiske feiringen av 17. mai og den uhemmede bruken av nasjonale flagg er ganske eksepsjonell i europeisk sammenheng.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av amerikanske Pew Research Center er nordmenn og portugisere de stolteste nasjonene i Vest-Europa. «Nordmenn mener norsk kultur er bedre enn andres», det var overskriften på NRK.no den 30. mai. Tyskerne lå på bunnen i nasjonalstolthet, ifølge den samme undersøkelsen.

Akkurat det er ikke vanskelig å forstå med tanke på Tysklands relativt nære historie. Med avstanden til andre verdenskrig har tyskere blitt mer avslappet når det gjelder feiring av sin nasjonale identitet, men det er tilsynelatende fortsatt litt tabu å være en stolt tysker.

Norge er det eneste av 15 vesteuropeiske land hvor mer enn halvparten av befolkningen mener deres egen kultur er bedre enn andres kulturer.

Nordmenn representerer den rake motsetningen. Den entusiastiske feiringen av 17. mai og den uhemmede bruken av nasjonale flagg er ganske eksepsjonell i europeisk sammenheng. I motsetning til tyskere og flere andre nasjoner i Europa, har ikke nordmenn en historie å skamme seg over. Norge har aldri vært kolonimakt, vi har ikke begått store krigsforbrytelser. Nordmenn har som nasjon tatt et oppgjør med den dårlige behandlingen av jøder, tatere og samer – og med nordmenns delaktighet i Holocaust under andre verdenskrig da 773 norske jøder ble deportert til nazistenes masseutryddelsesleire. Ikke alle er enige i at det er nok, men dette tar en nokså mikroskopisk plass i nordmenns nasjonale selvbilde. En av påstandene i undersøkelsen lød slik: «Folket vårt er ikke perfekt, men vi har en kultur som er bedre enn andre». Norge er det eneste av 15 vesteuropeiske land hvor mer enn halvparten av befolkningen mener deres egen kultur er bedre enn andres kulturer.

Mange ser på norsk kultur som en motsats til alt det man ikke liker – en sekk som inneholder alt som er bra.

Jeg ville ikke svart ja på det spørsmålet, og min første reaksjon var at dette hørtes sjåvinistisk ut. «Det er typisk norsk å være selvgod» skrev noen på Facebook, og jeg var fristet til å trykke «like», men etter å ha sett nærmere på undersøkelsen endret jeg mening og lot være.

En mulig tolkning av svarene kan være at flertallet gir et uttrykk for både stolthet med hva man har fått til i Norge som likestilling, velferdsstat, høy tillit og lignende og som et uttrykk for en uro – eller frykt – for at disse verdiene kan gå tapt i møte med andre kulturer. Mange ser på norsk kultur som en motsats til alt det man ikke liker – en sekk som inneholder alt som er bra. Utrykket om at noe er «unorsk» – selv om det skjer i Norge og av nordmenn – kan både brukes i en positiv og en negativ kontekst, men illustrerer på mange måter denne formen for selvidentifisering.

Det norske er gjort til felleseie, og det er en bra ting.

Ett av funnene i undersøkelsen som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at nordmenn samtidig scorer høyere enn gjennomsnittet på toleranse. Mens over 50 prosent i de aktuelle landene mener det er viktig å være født og ha familiebakgrunn i landet for å dele den nasjonale identiteten, synes bare fire av ti nordmenn det samme. Nordmenn har med andre ord en ganske inkluderende forståelse av nasjonal identitet. Det er gode nyheter for oss som ikke er etnisk norske eller født her i landet. Også på spørsmålet om det er ok å være nabo med – eller få som familiemedlem – en jøde eller muslim, ligger nordmenn helt på topp.

Det er når nasjonale stolthet kombineres med intoleranse og fremmedfrykt at den er farlig. Ikke når den bare reflekterer tilfredshet med tingenes tilstand. En av grunnene for hvorfor det er legitimt med nasjonal stolthet i Norge er nok også det at det nasjonale og det patriotiske ikke er blitt overtatt av etno-nasjonalistene. «Ikke la høyrepopulistene kapre folkekirkebegrepet», skrev religionssosiolog Lars Laird Iversen i Morgenbladet 4. juni. Det samme kan man si om nasjonsbegrepet. Knapt noen vil knytte «norskhet» til høyrepopulisme eller noe enda mer høyreradikalt, mens det i andre land nok ser annerledes ut. En gang jeg var i Sverige, ble jeg spurt av en svenske om hvorfor jeg hadde et norsk flagg på jakken. Han minnet meg på at det er bare høyreekstremister som bærer nasjonale symboler på denne måten. Jeg svarte at i Norge er det ingen som hever et øyenbryn. Det norske er gjort til felleseie, og det er en bra ting.

Det er bare nasjonale ekstremister og religiøse fanatikere som påberoper seg eksklusive og enhetlige identiteter.

At stolthet og toleranse går hånd i hånd i Norge bør ikke overraske noen. Det er typisk de som er trygge på sin egen identitet som er mer åpne og tolerante overfor andre. Vi bør vokte oss vel for å la 17. mai-nasjonalismen bli kuppet av etno-nasjonalistene. Den inkluderende nasjonalismen kommer ikke av seg selv.

At vest-europeere er mer stolte over sin nasjonale identitet enn identiteten som europeer er heller ikke overraskende. Men europeisk identitet er en overbygning som ikke utelukker sterke nasjonale følelser, noe også denne undersøkelsen bekrefter. I de fleste landene, inkludert i utenforlandet Norge, er flertallet av befolkningen veldig eller til en viss grad stolte over sin europeiske identitet. De fleste av oss har flere slike identiteter og tilknytninger. Det er bare nasjonale ekstremister og religiøse fanatikere som påberoper seg eksklusive og enhetlige identiteter.

 

Kronikken er skrevet av Sylo Taraku og sto først på trykk i Morgenbladet.

  • Populistisk vind i Europa – Hva står på spill og hvordan respondere?

    Populisme kan være en motvekt til elitemakt, men kan også bidra til å...

    https://tankesmienagenda.no/no...