Regjeringen må begynne å finne løsninger, skriver Hannah Gitmark. Foto: FlickrCC, Adrian Hu.

En ny formuesskatt Publisert:

Økende arbeidsledighet og lave oljepriser krever aktiv politikk for å skape omstilling, vekst og nye arbeidsplasser. 

Les hele notatet ved å klikke på denne linken (åpner en .pdf fil på 269 kb)

 

Skattesystemet er et viktig redskap for å bidra til dette. Men politikken må baseres på kunnskap om hva som er problemet og hva vi vet virker. I dette notatet har vi gjennomgått argumenter både for og mot formuesskatten.

Det viktigste argumentet for formuesskatten er hensynet til fordeling. Et viktig prinsipp ved det norske skattesystemet har i over hundre år vært at man betaler mer i skatt jo høyere skatteevne man har. Fordeling er viktig både utfra hensyn til rettferdighet, men også utfra hensynet til demokratiet, fordi store økonomiske ressurser også kan bety stor politisk makt. Formuesskatten er den viktigste omfordelende skatten vi har. Den sørger for at de aller rikeste i samfunnet bidrar til fellesskapet. En utvikling der man avvikler skatter på personlig eiendom uten å innføre andre ordninger der det progressive skatteprinsippet er fremtredende, er å gå i feil retning i en tid der ulikheten har økt dramatisk, også her hjemme. Hensynet til å sikre det offentlige inntekter på en mest mulig effektiv måte taler også for å beholde formuesbeskatningen.

Når det gjelder innvendingene mot formuesskatten er det overordnede bildet at de preges av unøyaktigheter og liten empirisk støtte. At kun tre av landets 20 beste økonomer støtter regjeringen Solbergs politikk på dette området viser at avgjørelsen ikke baserer seg på fagkunnskap, men på ideologisk overbevisning. Når de rikeste i samfunnet får opptre som nøytrale sannhetsvitner på hva som skal til for å sikre Norge et konkurransedyktig næringsliv, mens vi glemmer hvilke egeninteresser som ligger til grunn, er vi på farlig grunn. Det er overraskende at mange av landets rikeste viser så stor motstand mot å bidra, på tross av at det i utstrakt grad er fellesskapets investeringer som har lagt grunnlaget for at de kunne lykkes i utgangspunktet.

Likevel bør vi ikke avvise alle innvendinger mot dagens utforming av formuesskatten. Det største problemet ved dagens skatt er ulik verdsetting av formuesobjekter. Vi har i dette notatet presentert ulike modeller for hvordan dette kan rettes opp. Løsningen er å verdsette alle formuesobjekter likt, også primærbolig og gjeld, til et sted mellom 80 og 30 prosent av markedsverdien. Hvilken løsning man velger bør avgjøres av hensyn til proveny og fordelingseffekt, som må utredes nærmere. Vi diskuterer også to andre hensyn, til vekstbedrifter og til utflytting. Når det gjelder det første foreslår vi at det utredes en modell der gründerbedrifter gis en verdsettelsesrabatt de første årene etter børsnotering. Når det gjelder det andre bør man først gjennomføre noen studier der man vurderer hvor stort problemet med utflytting i realiteten er. Dersom det viser seg å være større enn antatt, er det et argument for å redusere satsen på formuesskatten. Dette er spesielt aktuelt i dag, ettersom rentenivået er historisk lavt, noe som gjør at formuesskatten spiser mer av realavkastningen enn i perioder med høyere rente.