Foto: Delfi de la Rua/unsplash

Har du noensinne kokt en frosk? Publisert:

Ulikheten vokser i verden og i Norge. Det er dumt og farlig – for både fattig og rik.

Anekdoten om froskekoking er velkjent: Hvis du putter en frosk i kjele med kokende vann vil den umiddelbart hoppe ut. Men hvis du putter den i kaldt vann som gradvis varmes opp, forblir den i vannet til den er kokt i hjel.

Små og gradvise forandringer gjør frosken uoppmerksom på faren. Er det slik med folk også?

Ettersom vi ikke oppfatter trusselen som umiddelbar utsetter vi kostnaden

Ja, selvfølgelig. Klimaendringene er et eksempel: Endringene blir katastrofale hvis vi ikke gjør noe med utslippene våre, men ettersom vi ikke oppfatter trusselen som umiddelbar utsetter vi kostnaden som følger det å gjøre noe med det.

Det samme kan sies å gjelde folks gjengse oppfatning av økende ulikhet i samfunnet: Den øker, og har gjort det lenge, men vi – vanlige folk – oppfatter ikke faren i et samfunn med store forskjeller fordi ulikheten vokser så sakte.

Den franske økonomen Thomas Piketty skapte interesse og engasjement rundt temaet med boken «Kapitalen i det 21.århundret», der han viser hvordan avkastningen på kapital er større enn avkastningen på arbeid over tid, og hvordan de rikeste i samfunnet akkumulerer en stadig større andel av de totale ressursene.

I OECD-landene var den gjennomsnittlige inntekten til de ti prosent rikeste (i 2012) 9,6 ganger den til de fattigste ti prosentene. Opp hele (og utrolige) 7 ganger på 25 år.

Slik er det også i Norge: De rike blir rikere, de fattige får en mindre del av kaka. En sammenligning utarbeidet av OECD viser at den rikeste prosenten i Norge, ca. 40 000 personer, har økt sin andel av totalinntekten (brutto) fra 1975 og fram til finanskrisa i 2008 i større grad enn det den rikeste prosenten i eksempelvis Frankrike, Spania og Sveits har gjort.

I 2009 mottok de ti prosent rikeste 20 prosent av inntekten i landet

Legger vi SSBs statistikk til grunn, som er den bakgrunnen aktører som OECD, Eurostat, og Chartbook of Economic Inequality alle baserer sine oversikter på, er det tydelig at ulikheten i Norge både har økt over lang tid, men også at utviklingen mot større ulikhet har fortsatt de siste årene.

Målt ved Gini-koeffisienten, det mest brukte målet på ulikhet, har ulikheten økt hvert år mellom 2009 og 2014: Til sammen en økning på sju prosent. I 2009 mottok de ti prosent rikeste 20 prosent av inntekten i landet og den fattigste tidelen fire prosent. Tre år senere hadde den rikeste tidelen økt sin andel med fem prosent, mens den fattigste tidelen hadde en nedgang på fem prosent.

Små årlige endringer gir kanskje ikke grunn til bekymring for den jevne borger. Men på sikt vil økt ulikhet gi store utslag. Derfor er det interessant å gjøre noe enkle framskrivninger av hvordan ulikheten vil se ut i Norge om tjue år basert på utviklingen de siste fem årene (2009-2041). Her er fire illevarslende tall:

– Dersom utviklingen fortsetter vil de ti prosent rikeste om tjue år (2034) ha over en fjerdedel av totalinntekten i samfunnet (25,7). Det er en økning på 27 prosent fra 2009.

Målt ved Gini-koeffisienten, det mest brukte målet på ulikhet, har ulikheten økt hvert år mellom 2009 og 2014
– De ti prosent fattigste vil om tjue år ha en andel på bare 3,1 av totalinntekten, en nedgang på 23 prosent, dersom utviklingen fortsetter som den har gjort fra 2009.

– Dersom økningen i Gini-koeffisienten fortsetter som den har gjort de siste fem årene vil ulikheten øke med hele 43 prosent fra 2009. Da vil Norge ha like stor ulikhet som Italia har i dag.

Konsekvensene av økt ulikhet er mange og dramatiske. Som vi beskriver mer utfyllende i notatet «Ulikhet – Utvikling, drivere og konsekvenser» henger økt ulikhet sammen med konsentrasjon av makt hos den økonomiske eliten, lavere sosial mobilitet, lavere utdanningsnivå i befolkningen, dårligere økonomisk vekst, lavere forventet livslengde, dårligere matematikk- og lesekunnskaper, økt barnedødelighet, økt mordrate, økt fengselsrate, flere tenåringsfødsler, lavere tillit, mer fedme, og dårligere mental helse. For å nevne noe.

Økt ulikhet er med andre ord både veldig dumt og veldig farlig

Økonomisk ulikhet er også misbruk av talent. I USA har Robert D. Putnam vist at det nå er mer sannsynlig at en rik ungdom med dårlige skoleresultater får en universitetsutdannelse, enn at en fattig ungdom med gode skoleresultater får det samme.

Økt ulikhet er med andre ord både veldig dumt og veldig farlig – for alle. Det er nemlig ikke slik at det bare er de med minst som taper på et slikt samfunn. Økt ulikhet hemmer også den økonomiske veksten. Ifølge OECD kunne Norge hatt ni prosentpoeng høyere vekst siden 90-tallet, dersom forskjellene ikke hadde økt.

Hvis du er middels velstående eller rikere, bør du derfor omfavne en politikk som prioriterer dem som eier mindre enn deg selv. Sagt på en annen måte bør du stemme på politikere som vil ta litt fra din velstand for å investere pengene i fattige. Ikke for å være snill, men fordi det lønner seg for deg selv.

Tilbake til frosken: «Idiotfrosk», tenker du kanskje. «Hopp nå ut når det blir varmt». Frosken er imidlertid smartere enn anekdoten tilsier. Forskere har for lenge siden tilbakevist myten om at frosken forblir i vannet når det varmes.

Så spørs det om vi er like smarte: Vi vet at ulikheten øker. Vi vet at det er dårlig for alle. Nå begynner vannet begynner å bli småvarmt i Norge. I andre land i Europa, og i USA, er det for lengst begynt å boble. Er det på tide at vi ved neste Stortingsvalg gir regjeringens lunkne ulikhetspolitikk en skikkelig kalddusj?

 

Kronikken er skrevet av Ola Magnussen Rydje. Den ble først publisert i Dagbladet 2. mai 2016.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • Ja, vi elsker reguleringer!

    Den eneste reguleringen jeg virkelig har hatet er tannregulering. Til og med...

    Les mer...
  • Mer til de rikeste gir ikke flere arbeidsplasser

    Det har vært et vannskille i økonomifaget. Det har ikke regjeringen fått med...

    Les mer...
  • Fordumming og forenkling av skolen

    Nok «quick fix», enkle målinger av kvalitet, snarveier til læring, kontroller...

    Les mer...
  • Middelklassen bør ikke betale for de rike

    Vi kan ikke la syting gå foran forskning og kunnskap når vi former det norske...

    Les mer...