Vi må bygge videre på den norske modellen med høy produktivitet og lav ulikhet, skriver Marte Gerhardsen. Foto: FlickrCC, Jens Schott Knudsen

Halsende etter framtida Publisert:

Regjeringen kaster bort handlingsrommet vi har for å sikre velferden for den som kommer etter oss.

Med jevne mellomrom legger norske regjeringer fram perspektivmeldinger der de framskriver økonomien 45 år. Regjeringen er nå i startgropa for neste melding. Sentralt står framtidas velferdssamfunn. Vi får flere eldre, flere utenfor arbeidsmarkedet og økt velstand som vil øke etterspørsel etter tjenester det offentlige tilbyr.

Det blir dyrt. Den blå regjeringens svar har til nå vært å ta det ulogiske skrittet å kutte i skattene, det vil si våre felles inntekter, for å få mer penger i framtida. Spesielt store kutt har de rikeste fått. Såkalt trickle-down economics der kutt på toppen skal komme resten til gode, er et utdatert syn på økonomisk politikk som ettertrykkelig er motbevist av historien. Det eneste som skjer når de rike blir rikere, er at de rike blir rikere. Og det finansierer i alle fall ikke framtidens velferd.

Den aller viktigste faktoren på inntektssiden er hvor mye vi jobber

Den aller viktigste faktoren på inntektssiden er hvor mye vi jobber. Den forrige perspektivmeldingen konkluderte med at vi vil gå med seks prosent underskudd på statsbudsjettet i 2060 dersom vi viderefører dagens arbeidstilbud og velferdsnivå.

For å opprettholde velferdstilbudet i 2060 må vi øke arbeidstilbudet med 165 timer i året per person. Det betyr ikke at de som i dag jobber fulltid skal jobbe mer. Løsningen ligger i å hente inn flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet. Disse er i hovedsak tre grupper: eldre uføre, innvandrere og unge som har falt fra utdanning. Noen av disse kan ikke jobbe. Men det er utvilsomt mulig å få flere ut i arbeidslivet. Innsatsen bør rettes mot de to siste grupper, der antallet øker.

Vi må vurdere muligheten for å kombinere trygd og arbeid på nye måter

For å få til det, må vi gjøre en rekke ting. Vi vet at insentiver virker. Pensjonsreformen har allerede bidratt at flere jobber lenger. Legger vi SSBs beregninger av pensjonsreformens effekter til grunn, minker det framskrevne underskuddet i 2060 til bare to prosent. På samme måte øker arbeidstilbudet når trygden ikke avkortes. Vi må vurdere muligheten for å kombinere trygd og arbeid på nye måter. Ytelser som gir insentiver til å være hjemme framfor å jobbe, må kuttes.

Et eksempel er kontantstøtten, som koster 1,5 milliarder kroner. Her har verken en rødgrønn eller en blåblå regjering levert, på tross av at de fleste er enige om at ordningen er utgått på dato for lenge siden. Et annet eksempel er skatteklasse 2, som innebærer at du betaler mindre skatt om ektefellen har lav eller ingen inntekt. Prislappen på statsbudsjettet er 330 millioner.

Staten må sørge for at våre skattepenger brukes fornuftig og effektivt

I tillegg til å øke inntektene må vi se på hvordan vi kan redusere utgiftene. Staten må sørge for at våre skattepenger brukes fornuftig og effektivt. Jeg er svært optimistisk til hva teknologien kan hjelpe oss med her. Viderefører vi samme antall ansatte per bruker i framtida må én av tre jobbe med helse og omsorg i 2060. Det sier seg selv at ikke går. Skal vi ta teknologien i bruk og sikre innovasjon, må vi gå gjennom måten vi kjøper tjenester og utformer finansieringsordninger på. Samlet kjøpte det offentlige varer og tjenester for 462 milliarder kroner i 2014. PWC og Menon har vist at innovasjon kommer nederst på lista over det som er viktig i de offentlige innkjøpsstrategiene. Innkjøpene baseres i for stor grad på allerede eksisterende løsninger og teknologier, store kontrakter og detaljerte anbudstekster. Dermed blir det vanskelig å prøve ut, videreutvikle og etablere nye løsninger. Utviklingskontrakter der myndighetene i stedet for å bestille konkrete løsninger, i stedet definerer problemer de ønsker å løse, er et alternativ vi bør vurdere.

Det er lett å forstå at kommunepolitikere som skal få neste års budsjett til å gå opp ikke tør å investere i ny dyr teknologi – selv om det vil lønne seg på sikt. Derfor bør vi støtte dem som gjør det gjennom øremerkede midler.

Vi måler for mye og ikke de riktige tingene

Det er også rom for å effektivisere offentlig sektor gjennom måten vi organiserer den på. I Norge er alle offentlige enheter styrt etter mål- og resultatstyringsprinsippet. Dette systemet er langt fra perfekt. Vi måler for mye og ikke de riktige tingene, vi tenker for lite nytt og skaper unødig byråkrati. En tillitsreform etter dansk modell kan løse mange av disse problemene.

Den norske modellen, med noe høyere skatter og mer velferd enn andre land, har gitt oss høy vekst og velstand, høy produktivitet, og lav ulikhet. Det må vi bygge videre på. I dag er vi få eldre per arbeidstaker og vi har fortsatt store oljeinntekter. Det gir oss handlingsrom til å skape den framtida vi vil ha. Vi kan investere i mennesker så de blir kompetente arbeidstakere og teknologi som bidrar til å effektivisere offentlig sektor. Det kommer til å koste mye nå, men det er langt dyrere på sikt å la være.

Å kaste bort det handlingsrommet på store skattekutt, spesielt til de rikeste, slik regjeringen i stedet gjør, fratar oss den muligheten.

Det svekker samtidig finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten i framtida.

 

Kronikken er skrevet av Marte Gerhardsen. Den ble først publisert i Klassekampen 5. februar 2016.

VI ANBEFALER OGSÅ..

  • En ny og bedre formueskatt

    Skal vi lykkes med å få på plass en bred og helhetlig skattereform, må alle...

    Les mer...
  • Dette må vi kjønne!

    Vi vet hva vi må gjøre for at døtrene våre skal få samme muligheter som...

    Les mer...
  • Regjeringen svikter

    En bærekraftig velferdsstat krever at vi lager et skattesystem som bidrar til...

    Les mer...
  • Mer til de rikeste gir ikke flere arbeidsplasser

    Det har vært et vannskille i økonomifaget. Det har ikke regjeringen fått med...

    Les mer...
  • Vi trenger en tydeligere grønn kurs

    Veien fremover er grønn, men regjeringen har rotet bort både kart og kompass.

    Les mer...
  • Lønnsoppgjør i krisetid

    Erna Solberg sitter på en gullgruve i det norske trepartssamarbeidet. Men...

    Les mer...
  • Veien fremover går i sirkel

    Mens alle snakker om delingsøkonomi, er det egentlig sirkulær økonomi vi burde...

    Les mer...
  • Middelklassen bør ikke betale for de rike

    Vi kan ikke la syting gå foran forskning og kunnskap når vi former det norske...

    Les mer...